Alf Erlingson ( to jest bardzo długie )
Vi går sju hundre år tilbake i tid til norsk høymiddelalder. Da levde det en mann der i landet som skulle bli både berømt, friktet og hatet i sin egen samtid og som det dkulle bli sanger om rundt leirbålenelenge etter at han var dødd.
A.E. hattt denne mannen og han ble født i den kanskje mekstigste aristokratiske familiene i Norge på midten av 1200-tallet. Mens AE var i tredve årene viklet han seg inn i en ødeleggende maktkamp og endte til slutt som en fredløs sjørøver. I en prisbelønt bok som nylig har kommet ut om denne eventyraktige skikkelsen, møter vi Alv Erlingsson første gang på kysten av Skåne i havnebyen Helsingborg.
På en lav høyde innenfor byen lå en stor borg. Den rovet av de små husene som en truende kjempe. Porttårnet var stengt og vindebroen var trukket opp over en dyp vollgrav. En høy ringmur omringet et rundt hovedtårn. Det må har vært der han satt i ett av tårnets fangehull, dypt inn i kjempens mage.
Historiker og forfatter Tor [Szaje ] har gitt ut boken ” Alf Erlingson. Fortellinger om en adelsmanns undergang”, en bok som vante forlagets Spartakus historiekonkurranse.
I det Herrens år 1290 sitter Alv Erlingsson i fangehullet i borgen i Helsingborg. Neste morgen blir han hentet ut for det prosesjonet ned til sjøen gjennom byens gater. Der et skafott har blitt satt fram, og der ble han festet til et kjerrehjul og radbrukket. Det vil si at han ble slått i alle leddene i kroppen sin med en hammer av en bøddel. Han skulle ikke miste bevisstheten og føle smerten. Til slutt tok bøddelen fram en stor slegge og slåslik at hjertet har stoppet. Liket ble festet til en påle og reist opp i været.
A.E var født i en ekstremt priviligert posisjon i det norske samfunnet (den adelsfamilien). Den var en av de 2, 3 mektigste familiene i Norga på denne tida og nært knyttet til kongefamilien. Som ung mann gjorde AE en lysende karriere. Han hadde da vært en av kongens fremste mennn i mange år, men da kongen døde i 1280 så var det ingen voksen sønn som kunne ta over kongsmakten i riket. Prinsen var bare 11 år og kunne ike styre. Da var det åpent for slike mann som AE.
Det norske riket stod over foran en del av ganske store utfordringer på 1280- tallet. Det hadde mektige ytre fiender. Frem stå den mektige Hansaforbunder, som vwr alliert med kongen av Danmark. Hans politikk presset den norske kongen og de som styrt i Norge til å gi fra seg makt . AE startet en kaperkrig mot både Danmark og tyske sjøfolk, operert da i havnet utenfor Danmark og angrep skip. Han gikk også i land,og plyndret og rovet danske byer. For eksempel han gikk i land med mennene sine i byen Hårsens . Hvordan panikken spredte seg da kirkeklokkene ringte alarm. Hvordan menn og kvinner , barn og gamle strømmet ut av byen i flykt for livet, mans soldatene hoppet ut av skipene og vasset i land. Hvis det var noen som forsøkte det, ble han hugget ned. Slik gjort AE sitt navn kjent for alle dansker.
Det var en ganske brutal tid , så det har vært en rasjonell måte å føre krig på: å terrorisere sine fienders undersåtter. Det var ikke bare AE som gjorde det. Han ble også belønnet for rollen som han spilt. Han fikk en jarls tittel. Det var den høyeste tittelen du kunne oppnå hvis du ikke vær direkte madlem av kongefamilien i Norge. Prinsen var 11 år, og AE var Norges mektigste mann.
Alf Erlingsons makt kom på andre arristokraters makt, og han fikk etter hvert mange fiender. Mage av dem ver statuene i den agressive politiske linjen som han stod for. AE ble fredløs og måtte rømme landet.
AE var veldig kjent da han dødde. Danske bonder begunte å dikte viser og ballader der AE var som en eventyrfigur. For dem var han en grusom og usympatisk krigsherrre. På den andre sida var han en helt. Han har vært et menneske som har fascinert middelalders samfunnet i mange generasjoner etter hans død.
Det var også lendmanns slektene ?. En norsk lendmann var det samme som i England kalte baroner. Det vil si at de var de mest fremstående adelsmennene i riket og de hadde fått land av kongen. På slutten av 1200- tallet var det omkring 15 lendmenn så det var veldig liten og eksklusiv samfunnsklasse. Måten de har opptrådt på ligner på den italienske mafiaen i dag. Den større forskjellen er at lendsmenn har holdt stads aparate oppe.
Vanlige folk som levde i Norge på 1200-tallet var fattige ,man de hadde harmoniske liv, og det var i motsetning til den lille samfunnsklassen på toppen som hadde en slags uro i seg.