1786294052

— 20 —

pi Holtedahl og Dons’s kart av 1953. Tellef Dahlls observasjoner er imidlertłd helt korrekte. Som vist pi kartskissen fig. 2 bestir berggrunnen av kvartsitter og amfibolitter som stryker tilnsrmet nord-syd og har et 0stlig fali. Bergartene er annenordens foldet, dette kan sees tydelig pa flere steder, saerlig pent i den steile skaning mot Straumfjorden like 0st for det sted som er avsatt som Sollid pa det gamie amtskartet. Omridet er gjennomsatt av for-kastninger som stryker mellom 0st og 0st-nord0st. Disse preger landskapet ganske sterkt. Pa kartskissen fig. 2 har jeg avsatt to av dem. Det er ikke tvil om at en n0yaktig detaljkartlegning ville vise et meget st0rre antall. Tellef Dahll har tegnet nordgrensen for sitt suprakrustalfelt ved Straumsfjorden. Jeg har imidlertid kunnet f0lge bergartene mange kilometer lenger mot nord, nemlig til T0mmcrvikvann, og med kikkert kan man se at bergartene fortsetter videre langt nordover. Str0kretningen peker si noenlunde mot kvartsitten ved Eidsborg, hvis sydlige begrensning ikke er kjent, se fig. 1. Det er vel rimelig i anta at suprakrustalene kan f0lges kontinuerlig fra Eidsborg til Straumsheia og at Straumsheiafeltet siledes representerer den sydligste utl0per av Telemarkformasjonen. Hvor langt sydover fra Straumsfjorden feltct fortsetter har jeg ikke hatt anledning til i unders0kc.

Bidę kvartsittene og amfibolittene er gjennomvevet av ganger, eller st0rre og mindre uregelmessige klumper, av granitiskc berg-arter, i stor utstrekning pegmatitter men oftest for finkornige til a fortjene en slik betegnelse. Dcttc cr det ikke tatt hensyn til ved tegningen av kartskissen, og den er derfor i noen grad misvisende. Enkelte steder hvor det er avsatt kvartsitt er bergarten i den grad gjennomvevet av granitt at det i virkeligheten er meget mer granitt og pegmatitt pi stedet enn det er kvartsitt. Man kan flere steder se at dc granittiske bergartene, hva enten de ni opptrer i ganger eller klumper, gjennomskjasrer suprakrustalene og at de derfor er yngre. De kan \xre av magmatisk eller metasomatisk opprinnclse. Hvis de er magmatiske skulle man vente at det enkelte kvartsittbind vil svulme desto mer opp i bredden jo sterkere det er gjennomvevet med granitt. Hvis de er metasomatiske skulle man vente at kvartsitt-bindets bredde i kartbildet er helt uavhengig av gjennomvevnings-graden. En detaljert underspkelse av disse forhold ville V2ere av vesentlig interesse og skulle vaere lett gjennomf0rbar nir man ni i naermeste fremtid far gode topografiskc kart over omridet.