NORSK GRAMMATIKK
FOR INTERNASJONALE STUDENTER
Niv� 1
SUBSTANTIV
Substantiv, kjłnn
Norske substantiver har tre kjłnn (genus).
Kjłnnene har ulik artikkel:
" Hankjłnn: en gutt, en mann, en bil, en by
" Hunkjłnn: ei jente, ei klokke, ei dłr*
" Intetkjłnn: et barn, et sted, et land
Det er ikke mange regler for hvilket kjłnn et substantiv har. Man m� lćre artikkelen sammen med
ordet.
* Hunkjłnnsord kan ha artikkelen en slik som hankjłnn, sćrlig i formelt spr�k
Ubestemt artikkel
Noen endelser (suffikser) bestemmer kjłnn. For eksempel:
hannkjłnn (en) er ord som slutter p�:
" -sjon
" -het
" -else
" -dom
Intetkjłnn (et) er ord som slutter p�:
" -em
" -gram
" -tek
" -eri
" -m�l
Substantiv med og uten artikkel
Vi bruker ikke artikkel n�r substantivet forteller hva subjektet er eller vil bli:
" Jeg er lćrer.
" Han er amerikaner.
" Hun vil bli journalist.
1
N�r substantivet forteller om en annen person enn subjektet, har vi artikkel:
" Jeg kjenner en lege.
" Vi młtte en amerikaner.
" Hun snakket med en journalist.
N�r substantivet er subjekt, skal vi ha artikkel:
" En lege hjalp meg.
" En amerikaner fikk jobben.
" En journalist ringte henne.
Flertall
De fleste substantiv slutter p� (e)r i ubestemt form flertall:
" Hankjłnn: en bil  mange biler
" Hunkjłnn: ei dłr - mange dłrer
" Intetkjłnn: et eple  mange epler
Navn p� personer, som slutter p�  er, f�r  e i flertall:
" en lćrer  mange lćrere
" en inder  mange indere
Ord som slutter p�  el, f�r sammentrekning:
" en sykkel  to sykler
Flertall
Noen substantiv f�r ikke endelse i ubestemt form flertall. Det gjelder intetkjłnnsord med �n
stavelse:
" et �r - mange �r
" et ord - mange ord
Det gjelder ogs� en del andre ord med en stavelse :
" en feil
" en ting
" en sko
" en ski
" ei mus.
Det gjelder ogs� mange ord for valuta og m�l:
" en euro - mange euro
Flertall
Noen substantiv har en spesiell form i flertall. Den formen m� bare lćres
2
Substantiv med uregelmessig błyning
Noen młnstre:
a - e
" ei natt - netter
" ei and - ender
" en hovedstad  hovedsteder
" ei strand  strender
" ei tang  tenger
" ei tann  tenner
" en mann - menn
" ei hand  hender
" en far  fedre
o  ł
" ei mor - młdre
" en bror  brłdre
" ei bok  błker
" en fot  fłtter
" ei rot - rłtter
" en bot - błter
" en bonde  błnder
�  e
" ei h�nd  hender
a  ł
" ei datter  dłtre
e - ć
" et kne  knćr
" et tre  trćr
" et h�ndkle - h�ndklćr
" et lommetłrkle  lommetłrklćr
Błyning av substantiv, bestemt form
Entall Flertall
ubestemt bestemt ubestemt bestemt
en bil bilen biler bilene
ei jente jenta jenter jentene
et fjell fjellet fjell fjellene
et barn barnet barn barna
en baker bakeren bakere bakerne
3
et rom rommet rom rommene
Hankjłnnsord f�r vanligvis  en i entall og -ene i flertall
Hunkjłnnsord f�r vanligvis  a i entall og -ene i flertall
Intetkjłnnsord f�r vanligvis  et i entall og - ene i flertall
Hvis et ord slutter p� -e, blir den borte fłr endelsen. (ei jente  jenta)
Barn skal ha  a i bestemt form flertall.
Andre intetkjłnnsord kan ha  a i flertall (fjellene eller fjella)
Hunkjłnnsord kan ha  en som hannkjłnnsord (boka eller boken) .
Personbetegnelser p�  er f�r  e i ubestemt form og  ne i bestemt form flertall.
Ord som slutter p� kort vokal+m, har -mm n�r det kommer vokal
Bruk av ubestemt og bestemt form
Vi bruker ubestemt form n�r vi introduserer noe nytt:
Vi har et fint kjłkken.
Det er et fint kjłkken i leiligheten.
Vi bruker bestemt form n�r det er klart hva vi snakker om:
Kjłkkenet er fint. (Man skjłnner at det er kjłkkenet i leiligheten.)
Noen ganger er et ord nevnt fłrst i ubestemt form:
Leiligheten har tre rom. Rommene er sm�.
Men det er ikke nłdvendig:
Jeg liker best kjłkkenet. Utsikten fra vinduet er s� fin.
Vi forst�r at det m� vćre utsikten fra vinduet i kjłkkenet.
Bruk av ubestemt og bestemt form
Noen ganger bestemmer ordene foran eller etter substantivet om substantivet skal ha ubestemt
eller bestemt form, for eksempel:
Ubestemt form: Bestemt form:
Pers hus er stort. Huset til Per er stort.
Mitt hus er lite. Huset mitt er lite.
Hvilket hus er det? Dette huset er fint.
De har tre słnner. To av słnnene bor hjemme.
Vi har mange oppgaver. Mange av oppgavene er lette
Bestemt og ubestemt form
" mange + flertall, ubestemt form
" noen+ flertall, ubestemt form
" mange av+ flertall, bestemt form
" alle+ flertall, bestemt form (i en bestemt gruppe)
" alle+ flertall, ubestemt form (generelt)
" hvilken+ entall, ubestemt form
" hvilke+ flertall, ubestemt form
" v�r+ entall, ubestemt form
" disse+ flertall, bestemt form
" denne+ hankjłnn/hunkjłnn, entall, bestemt form
Genitiv
4
Vi danner genitiv ved � sette s til et substantiv:
" Norges hovedstad
" Lćrerens bok
" Tors kone
NB Substantivet etter genitiven st�r i ubestemt form.
Bestemt: Ubestemt:
boka til Hamid Hamids bok
barna til lćreren lćrerens barn
Sammensatte substantiv
Et substantiv er ofte satt sammen av to eller flere ord. Det siste ordet er hovedordet. Det fłrste
forteller mer om hovedordet.
Ei bok kan vćre
" ei skolebok
" ei lesebok
" ei skrivebok
" ei kriminalbok
" ei grammatikkbok
" ei fotballbok osv.
Noen ganger har vi en s eller en e mellom ordene: ei ungdomsbok, ei barnebok
PRONOMEN
Personlige pronomen
Entall
" 1. person jeg
" 2. person du
" 3. person hun (jente, dame)
" 3. person han (gutt, mann)
Flertall
" 1. person vi
" 2. person dere
" 3. person de
Pronomen, 3. person
Vi bruker han om personer som er gutter eller menn.
Vi bruker hun om personer som er jenter eller kvinner.
N�r vi ikke snakker om personer:
Vi bruker den om substantiv som er hankjłnn og hunkjłnn(en og ei).
5
Vi bruker det om substantiv som er intetkjłnn(et).
Flertall
Vi bruker de b�de om personer og ting.
Stor bokstav fłrst i setningen, liten ellers: Han er her. Hvor er han?/
Personlige pronomen, objektform
Mange personlige pronomen har en annen form n�r pronomenet ikke er subjekt i setningen:
" Jeg (subjekt) liker deg (objekt).
" Du (subjekt) liker meg (objekt).
" Jeg snakker til deg (etter preposisjon).
Subjekt Objektform
jeg meg
du deg
hun henne (jente, dame)
han ham/han (gutt, mann)
den den (hankjłnn og hunkjłnn)
det det (intetkjłnn)
vi oss
dere dere
de dem
Seg
I 3. person (han, hun, de) har vi en spesiell objektsform av pronomen, n�r subjekt og objekt er
samme person
" Hun liker seg her.
" Han har p� seg nye klćr.
" De m� vaske seg.
Men dersom subjektet og objektet er ulike personer, bruker vi vanlig objektform
" Vi liker henne.
" Mora tar p� ham nye klćr.
" Faren m� vaske dem.
P�pekende pronomen (demonstrativt pronomen)
" Hankjłnn: denne (bilen)
" Hunkjłnn: denne (kaka)
" Intetkjłnn: dette (huset)
" Flertall: disse (bilene, kakene, husene)
Eiendomspronomen (possessiv pronomen)
6
Noen eiendomspronomen er ubłyelige. De har alltid samme form.
Eier Hankjłnn Hunkjłnn Intetkjłnn Flertall
(Han ) bilen hans mora hans huset hans vennene hans
(Hun) bilen hennes mora hennes huset hennes vennene hennes
(Dere) bilen deres mora deres huset deres vennene deres
(De) bilen deres mora deres huset deres vennene deres
Eiendomspronomen (possessive pronomen)
Noen eiendomspronomen błyes etter substantivet:
Eier Hankjłnn Hunkjłnn Intetkjłnn Flertall
(Jeg) bilen min mora mi huset mitt vennene mine
(Du) bilen din mora di huset ditt vennene dine
(Vi) bilen v�r mora v�r huset v�rt vennene v�re
Refleksivt eiendomspronomen
Pronomenet sin błyes etter substantivet:
"Eier" Hankjłnn Hunkjłnn Intetkjłnn Flertall
(Han ) bilen sin mora si huset sitt vennene sine
(Hun) bilen sin mora si huset sitt vennene sine
(De) bilen sin mora si huset sitt vennene sine
I tredje person (hun, han, de) bruker vi sin n�r subjektet "eier" objektet.
" Han skal selge bilen sin. (Han eier bilen.)
" Hun skal selge bilen sin. (Hun eier bilen.)
" De skal selge bilen sin. (De eier bilen.)
(Han skal selge bilen hans betyr at han skal selge en annen manns bil.)
" Hun besłker vennene sine. (De er hennes venner.)
" Han besłker vennene sine. (De er hans venner.)
" De besłker vennene sine. (De er deres venner.)
(Hun besłker vennene hennes betyr at hun besłker en annen dames venner.)
Refleksivt eiendomspronomen, sin
I tredje person (hun, han, de) bruker vi sin n�r subjektet "eier" objektet.
Pronomenet sin błyes etter substantivet
"Eier" Hankjłnn Hunkjłnn Intetkjłnn Flertall
Hun liker bilen sin mora si huset sitt vennene sine
Hun skal selge huset sitt. (Hun eier huset.)
Hennes
Vi bruker hennes i subjektet:
7
Familien hennes bor i England. Barna hennes g�r p� skolen.
(Vi bruker ogs� hennes n�r subjektet ikke  eier objektet:
Jeg vil kjłpe huset hennes.
Anna skal selge huset hennes betyr alts� at hun skal selge en annen dames hus.
Anna skal selge huset sitt betyr at hun skal selge det huset hun eier. )
Refleksivt objekt, seg
I 3. person (han, hun, de) bruker vi seg n�r subjekt og objekt er samme person.
Hun liker seg her.
(Men dersom subjektet og objektet er ulike personer, bruker vi vanlig objektform:
Hun liker henne betyr at hun liker en annen jente eller dame.)
VERB
Presens
Infinitiv + r = Presens
Infinitiv: Presens
� spise spiser
� g� g�r
Noen f� verb har spesiell form i presens
Infinitiv: Presens
si sier
vćre er
gjłre gjłr
spłrre spłr
vite vet
Infinitiv
Infinitiv st�r i ordbłker og forteller hva et verb betyr.
Infinitiv kan ikke st� alene som verb i en setning.
Vi bruker infinitiv etter verbene vil, skal, kan, m� og błr.
Jeg kan snakke norsk. Dere m� lese mer.
Vi bruker ogs� infinitiv etter en del andre verb. Da m� vi ha � foran infinitiven.
Jeg liker � lese. Jeg pleier � spise klokka to.
Presens
Nesten alle verb slutter p� -r i presens.
Presens st�r som verb i en setning og forteller om noe som skjer n� eller vanligvis.
Jeg leser norsk. Vi spiser alltid klokka to.
Vi bruker ogs� presens om framtid, sćrlig med verb som forteller om bevegelse eller forandring:
Jeg kommer i neste m�ned. Vi drar til India i juni.
Vćre + adjektiv: vćre syk, vćre sulten
8
Pluss: vćre 10 �r (gammel)
Ha + substantiv: ha feber, ha venner
Pluss: ha det bra, ha mye � gjłre, ha vondt
Modalverb
" Hun vil snakke norsk. (Hun łnsker � snakke norsk.)
" Hun m� snakke norsk. (Hun er nłdt til � snakke norsk.)
" Hun kan snakke norsk. (Hun har lćrt � snakke norsk. Det er mulig � snakke norsk.)
" Hun błr snakke norsk. (Det er bra hvis hun snakker norsk.)
" Hun skal studere norsk. (Det er planen.)
Framtid
Vi kan bruke skal + infinitiv for � uttrykke planer for framtida.
Subjektet kan komme mellom skal og infinitiven:
Jeg skal lese i morgen.
I morgen skal jeg lese.
Preteritum
Regelmessige verb har disse endelsene i preteritum:
-te
" lese - leste
" spille - spilte
Slik błyer vi mange verb med �n konsonant foran  e i infinitiv
og noen verb med to like konsonanter.
-et
" vaske - vasket
" snakke - snakket
Slik błyer vi mange verb med to konsonanter foran e i infinitiv.*
-de
" leve - levde
" pleie - pleide
Slik błyer vi mange verb med v eller ei foran e i infinitiv.
-dde
" bo - bodde
" bety betydde
Slik błyer vi noen verb som slutter p� andre vokaler enn  e i infinitiv.
9
*Vi kan ha endelsen -a i stedet for  et: vaske  vaska, snakke  snakka
Uregelmessige verb
Mange verb har spesielle former i preteritum:
Infinitiv Preteritum
vćre var
sitte satt
skrive skrev
drikke drakk
g� gikk
komme kom
se s�
legge la
sove sov
Flere uregelmessige verb
Uregelmessig błyning
Mange verb har uregelmessig błyning:
Infinitiv Preteritum Perfektum
be ba(d) har bedt
bli ble har blitt
dra dro(g) har dratt
drikke drakk har drukket
dł dłde har dłdd
falle falt har falt
finne fant har funnet
forst� forsto(d) har forst�tt
fortelle fortalte har fortalt
f� fikk har f�tt
gi ga(v) har gitt
gjłre gjorde har gjort
g� gikk har g�tt
ha hadde har hatt
hjelpe hjalp har hjulpet
holde holdt har holdt
komme kom har kommet
legge la har lagt
ligge l� har ligget
lłpe lłp har lłpt
młte młtte har młtt
10
se s� har sett
selge solgte har solgt
sette satte har satt
si sa har sagt
sitte satte har satt
skrive skrev har skrevet
sove sov har sovet
st� sto(d) har st�tt
synes syntes har syntes
ta tok har tatt
treffe traff har truffet
vinne vant har vunnet
vite visste har visst
velge valgte har valgt
vćre var har vćrt
Perfektum
Vi lager perfektum med har + perfektum partisipp.
Perfektum partisipp er lik preteritum n�r preteritum slutter p� -et:
perfektum partisipp
snakke snakket har snakket
Perfektum partisipp er lik preteritum minus - e n�r preteritum slutter p� -e:
perfektum partisipp
lese leste har lest.
Infinitiv Preteritum Perfektum
snakke snakket har snakket(snakka)
vaske vasket har vasket(vaska)
slutte sluttet har sluttet(slutta)
lese leste har lest
kjłpe kjłpte har kjłpt
bestille bestilte har bestilt
prłve prłvde har prłvd
bo bodde har bodd
Regelmessig błyning
- e blir borte i perfektum n�r preteritum slutter p� -e:
Infinitiv preteritum perfektum
lese leste har lest.
tro trodde har trodd
11
leie leide har leid
Perfektum partisipp er lik preteritum n�r preteritum slutter p� -et.
slutte sluttet har sluttet
Uregelmessig błyning
Mange verb har en spesiell błyning:
Infinitiv preteritum perfektum
� f� fikk har f�tt
� g� gikk har g�tt
� finne fant har funnet
� drikke drakk har drukket
� skrive skrev har skrevet
� dra dro har dratt
� vćre var har vćrt
Uregelmessig błyning
Mange verb har uregelmessig błyning:
Infinitiv Preteritum Perfektum
be ba(d) har bedt
bli ble har blitt
dra dro(g) har dratt
drikke drakk har drukket
dł dłde har dłdd
falle falt har falt
finne fant har funnet
forst� forsto(d) har forst�tt
fortelle fortalte har fortalt
f� fikk har f�tt
gi ga(v) har gitt
gjłre gjorde har gjort
g� gikk har g�tt
ha hadde har hatt
hjelpe hjalp har hjulpet
holde holdt har holdt
komme kom har kommet
legge la har lagt
ligge l� har ligget
lłpe lłp har lłpt
młte młtte har młtt
se s� har sett
12
selge solgte har solgt
sette satte har satt
si sa har sagt
sette satte har satt
skrive skrev har skrevet
sove sov har sovet
st� sto(d) har st�tt
synes syntes har syntes
ta tok har tatt
treffe traff har truffet
velge valgte har valgt
vinne vant har vunnet
vite visste har visst
Perfektum i spłrsm�l
I spłrsm�l har vi ordstillingen:
Har + subjekt + perfektum partisipp.
Har dere forst�tt?
Preteritum bruker vi om fortid.
Vi snakker om noe som skjedde i fortida. Ofte har vi tidsuttrykk som:
for en time siden, i forrige uke, i fjor, i 1990 osv.
Perfektum kan vi ogs� bruke om fortid.
Vi snakker om noe som skjedde i fortida  og om konsekvensen det har n�:
Jeg har lest avisen. (= Jeg skal ikke lese den n�)
(Men: Jeg leste avisen p� bussen forteller om hva jeg gjorde p� bussen.)
Hun har tatt norskprłven. (= Hun behłver ikke � ta den.)
Perfektum bruker vi ogs� om noe som begynte i fortida og fortsetter n�:
Vi har bodd her i fem uker n�.
Jeg har g�tt p� norskkurs i to m�neder.
Det gjelder ogs� det vi ikke har gjort:
Vi har ikke spist enn�.
Jeg har aldri vćrt i Brasil
ADJEKTIV
Adjektivbłyning
De fleste adjektiv f�r -t i intetkjłnn og -e i flertall.
Hankjłnn en fin bil Bilen er fin
Hunkjłnn ei fin hytte Hytta er fin
Intetkjłnn et fint hus Huset er fint
Flertall fine blomster Blomstene er fine
13
Adjektivbłyning
Hovedmłnster
Hankjłnn/hunkjłnn Intetkjłnn Flertall
En fin bil et fint hus fine stoler
Andre młnstre
�n konsonant blir borte i intetkjłnn:
en grłnn bil et grłnt hus grłnne stoler
ei tynn jakke et tynt skjerf tynne sokker
-tt i intetkjłnn:
en ny bil et nytt hus nye stoler
en fri stat et fritt land frie mennesker
Sammentrekning i flertall; en e blir borte:
en �pen kiosk et �pent hus �pne vinduer
ei vakker jente et vakkert sted vakre blomster
en gammel mann et gammelt hus gamle vinduer
Dobbelt konsonant blir enkel n�r det kommer en ny konsonant:
tykk - tykt , gammel - gamle
Adjektivbłyning
Substantivet (kjłnn og tall) bestemmer formen p� adjektivet
en fin + (en) radio (hankjłnn, entall, ubestemt form)
noen fine + tepper (flertall, ubestemt form)
ei ny + (ei) lampe (hunkjłnn, entall, ubestemt form)
et stort + (et) bord (intetkjłnn, entall, ubestemt form)
ei stor + (ei) kake (hunkjłnn, entall, ubestemt form)
noen grłnne + epler (flertall, ubestemt form)
et grłnt + (et) eple (intetkjłnn, entall, ubestemt form)
en gul + (en) mango (hankjłnn, entall, ubestemt form)
Adjektiv, intetkjłnn
Noen adjektiv f�r ikke -t i intetkjłnn:
De som slutter p� -ig:
ei billig bok, et billig hus, billige epler.
Ord for nasjonalitet:
ei norsk bok - et norsk ord - norske elever.
Ord som har mer enn �n stavelse og slutter p� -isk:
en sympatisk gutt - et sympatisk menneske - sympatiske elever
Noen adjektiv p� -e forandrer seg ikke:
en moderne by - et moderne hus - moderne klćr
14
Adjektiv
Flertall Intetkjłnn Han/hunkjłnn
1 fine hus et fint hus ei fin jakke
2 nye stoler et nytt hus en ny stol
3 norske ord et norsk ord ei norsk jente
4 �pne butikker et �pent vindu en �pen butikk
5 moderne hus et moderne hus en moderne mann
1. De fleste adjektiv har -e i flertall og -t i intetkjłnn.
2. Noen adjektiv som slutter p� vokal, f�r  tt i intetkjłnn
3. Noen adjektiv f�r ikke -t i intetkjłnn, f.eks.; nasjonalitetsord og de som slutter p� -ig.
4. Adjektiv som slutter p�  el og  en blir trukket sammen i flertall.
5. Noen adjektiv p�  e forandrer seg ikke.
Substantiv
De fleste substantiv har (e)r i flertall.
Intetkjłnnsord p� �n stavelse f�r ikke endelse i flertall (et ord - mange ord)
(unntak: et sted -mange steder)
Substantiv
Nesten alle substantiv f�r -ene i bestemt form flertall.
Unntak: Et barn heter barna i bestemt form flertall.
Noen substantiv endrer vokal i flertall: ei bok - boka - błker - błkene.
Adjektiv
Adjektiv f�r -e i flertall.
e-en legges til hankjłnnsformen: ny - nye, grłnn - grłnne.
-t i intetkjłnn blir borte: nytt - nye, grłnt - grłnne.
Adjektiv p� -en og -el f�r sammentrekning: sliten - slitne, gammel - gamle.
Adjektiv som slutter p� kort vokal + m, f�r -mm i flertall: tom - tomme.
Foran et substantiv i bestemt form, st�r adjektivet ogs� i bestemt form.
Bestemt form slutter p� -e slik som flertallsformen.
Oftest f�r adjektivet ogs� bestemt artikkel, den i hankjłnn og hunkjłnn, det i intetkjłnn, de i
flertall:
Bilen er dyr. De kjłpte den dyre bilen.
Huset er dyrt. De kjłpte det dyre huset.
Eplene er dyre. De kjłpte de dyre eplene.
Liten
Adjektivet liten har en spesiell błyning:
Ubestemt form Bestemt form
Hankjłnn: en liten gutt den lille gutten
Hunkjłnn: ei lita jente* den lille jenta
15
Intetkjłnn: et lite hus det lille huset
Flertall: sm� vinduer de sm� vinduene
* Vi bruker lita n�r vi har artikkelen ei. Hvis vi bruker artikkelen en, heter det liten:
ei lita jente eller en liten jente
Komparativ
Vi bruker komparativ + enn for � uttrykke forskjeller. Ved regelmessig błyning lager vi
komparativ ved � legge  ere til et adjektiv. Men mange vanlige adjektiv har en annen form:
komparativ
dyr dyrere
fin finere
god bedre
stor stłrre
liten mindre
ung yngre
gammel eldre
Komparativ og superlativ
Ved regelmessig błyning har komparativ-ere og superlativ-est fin - finere - finest:
De som slutter p� -ig f�r -st i superlativ: billig - billigere - billigst:
Komparativ Superlativ
dyr dyrere dyrest
fin finere finest
billig billigere billigst
Mange vanlige adjektiv har en annen form:
god bedre best
stor stłrre stłrst
liten mindre minst
ung yngre yngst
gammel eldre eldst
Adjektiv i bestemt form
Foran et substantiv i bestemt form, st�r adjektivet i bestemt form. Det gjelder ogs� superlativ.
Bestemt form slutter p� -e slik som flertallsformen.
Oftest f�r adjektivet ogs� bestemt artikkel, den i hankjłnn og hunkjłnn, det i intetkjłnn, de i
flertall:
" De kjłpte den dyreste bilen.
" De kjłpte det dyreste huset.
" De kjłpte de dyreste eplene.
Adjektivbłyning
16
Vi błyer adjektivet i kjłnn og tall.
Regelmessig błyning:
hankjłnn hunkjłnn intetkjłnn flertall
dyr dyr dyrt dyre
I bestemt form slutter adjektivet p� -e og f�r oftest artikkel
den dyre bilen den dyre klokka det dyre huset de dyre bilene.
Komparativ ender p� -ere og superlativ p� -est.
Superlativ har bestemt form foran substantiv i bestemt form:
den dyreste bilen, den dyreste klokka, det dyreste huset, de dyreste bilene
TALL OG MENGDER
Grunntallene
1 en 11 elleve
2 to 12 tolv
3 tre 13 tretten
4 fire 14 fjorten
5 fem 15 femten
6 seks 16 seksten
7 syv 17 sytten
8 �tte 18 atten
9 ni 19 nitten
10 ti 20 tyve
30 tretti 70 sytti
40 fłrti 80 �tti
50 femti 81 �ttien
60 seksti 90 nitti
Tall
14 fjorten 75 syttifem
34 trettifire 89 �ttini
43 fłrtitre 98 nitti�tte
56 femtiseks
Tall over 20 starter med tierne.
Tall
Vi sier og mellom hundretallet og titallet.
Hundre og tusen har ikke -(e)r i flertall.
Ordenstall
17
1. fłrste
2. andre (annen)
3. tredje
4. fjerde
5. femte
6. sjette
7. sjuende
8. �ttende
9. niende
10. tiende
11. ellevte
12. tolvte
Vi bruker ordenstallene for � fortelle om en rekkefłlge:
klasse, datoer, etasjer og lignende
Ordenstall
1. fłrste 11. ellevte
2. andre (annen) 12. tolvte
3. tredje 13. trettende
4. fjerde 14. fjortende
5. femte 15. femtende
6. sjette 16. sekstende
7. sjuende 17. syttende
8. �ttende 18. attende
9. niende 19. nittende
10. tiende 20. tjuende
21. tjuefłrste 22. tjueandre
23. tjuetredje 24. tjuefjerde
30. trettiende 31. trettifłrste
Vi bruker ordenstallene for � fortelle om en rekkefłlge: klasse, datoer, etasjer og lignende
�rstall
Vanligvis sier vi �rstall slik:
1814 = atten fjorten
" 1908 = nitten �tte
hundre
" 1814: Vi kan ogs� si: atten hundre og fjorten.
null
" 1908: Vi kan ogs� si: nitten null �tte.
Tusentallet sier vi slik:
18
" 1066 (ett) tusen og sekstiseks
" 2007 to tusen og sju.
Mye, mange
Vi bruker mange foran substantiv i flertall:
" mange venner
" mange �r
Vi bruker mye foran substantiv som ikke st�r i flertall. Substantivet forteller om ting som vi ikke
kan telle:
" mye mat
" mye � gjłre
Noe - Noen
Noe bruker vi med ord i entall  om ting vi ikke kan telle:
" noe mat
" noe vind
Og vi bruker noe i generell betydning:
" noe godt
" noe � gjłre
Noen bruker vi sammen med flertall:
" noen venner
" noen oppgaver
Hvor - Hva
Vi lager spłrsm�l med hvor + adjektiv/adverb
Adjektivet błyes i kjłnn og tall:
" Hvor stor er stua?
" Hvor stort er badet?
" Hvor store er soverommene?
" Hvor mange + flertall: Hvor mange rom har dere?
" Hvor mye+ utellelig: Hvor mye mat trenger vi?
Pris
" Hvor mye koster huset?
Klokka
" Hvor mye er klokka?
19
I de siste setningene kan vi Hva i stedet for Hvor mye: Hva koster huset? Hva er klokka?
Litt - Lite
Litt og lite bruker vi om det som vi ikke kan telle:
" Jeg trenger litt mat.
" Det er lite snł her.
Litt betyr noe, en del: Jeg har litt kaffe. (Du kan f� kaffe.)
Lite betyr for lite: Jeg har lite kaffe. (Jeg m� kjłpe mer.)
" Forst�r du norsk? Ja, litt.
" Forst�r du norsk? Nei, veldig lite.
F� bruker vi foran ord i flertall:
" Vi har f� venner her. (=ikke mange)
" Noen f� betyr noen, en del: Vi har noen f� venner. (= en del, noen)
Komparativ
Mer er komparativ av mye. Vi bruker det om det vi ikke kan telle:
Vi trenger mer mat (enn vi har) , Det er mer vind (enn hjemme).
Flere er komparativ av mange. Vi bruker det foran ord i flertall:
Hun har flere venner (enn fłr).
Vi kan bruke flere p� samme m�te som mange:
Vi har bodd her i flere uker.
Entall, generelt:
Komparativ
lite mindre
mye mer
Flertall:
mange Flere
f� fćrre
Begge - B�de
Begge brukes om to personer eller ting:
" Jeg kjenner begge lćrerne.
" Jeg har gjort begge oppgavene.
N�r vi ikke sier substantivet, kan begge st� alene eller vi kan si begge to:
" Jeg kjenner begge (to).
B�de brukes alltid sammen med og: b�de Tim og Lisa, b�de oppgave 1 og oppgave 2.
B�de kan vi ogs� bruke om flere ting:
20
" Jeg snakker b�de spansk, fransk og italiensk.
PREPOSISJONER OG ADVERB
Preposisjoner
Sted
P� et sted: Vi bor i en by
Bevegelse: Vi drar fra et sted til et annet.
Tid
Periode: Vi skal bo her i to �r.
Tidspunkt, fłr: Vi kom hit for to uker siden.
Tidspunkt, framtid: Vi skal dra om to uker.
Preposisjoner, sted
I: i gater, i de fleste byer, i fylker, i Nord-Norge, i Norge og andre land
P� : p� mange steder, p� łyer, p� Słrlandet, �stlandet, Vestlandet
Preposisjoner, sted
I : (= inne i, p� innsiden) i skapet, i skuffen, i lomma
P� : (=oppe p�, p� toppen, p� utsiden) p� bordet, p� gulvet, p� hylla, p� veggen
Preposisjoner, sted
Hos bruker vi foran personer, n�r vi er eller bor et sted:
Jeg bor hos onkel. Anna er hos tannlegen n�.
Men vi bruker til ved bevegelse: Jeg skal dra til onkel. I dag skal jeg til legen.
Jeg er/jobber i byen, men jeg drar til byen.
Vi sier vanligvis: p� kino, p� kontor, p� skolen, men: i en butikk, i en bank
Preposisjoner, tid
I: Periode: Vi har vćrt her i to uker. Vi skal vćre her i to uker.
For  siden: Tidspunkt, fortid: Vi kom for to uker siden.
Om: Tidspunkt, framtid: Vi skal flytte om to uker.
Preposisjoner, tid
I
Vi bruker i i mange tidsuttrykk: i morgen, i dag, i g�r, i fjor
" M�neder: i juni, i august
21
" �rstall: i 2006, i 1814
For - siden
Vi bruker for-siden, oftest sammen med preteritum, n�r vi forteller hvor lenge det er siden noe
skjedde:
" Vi kom til Norge for to �r siden.
" Bussen gikk for fem minutter siden.
Om
Vi bruker om om framtid n�r vi forteller hvor lenge det er til noe skal skje:
" Vi skal flytte om to uker.
" Bussen kommer om fem minutter.
�rstider
Om + bestemt form:
Generelt: Om sommeren er det varmt.
Om sommeren var vi alltid ved sjłen.
I + ubestemt form:
Siste: I sommer jobbet jeg.
N� + snart: I hłst skal jeg jobbe.
Til + bestemt form:
Neste: Til hłsten skal jeg studere.
Tidsuttrykk
Om + bestemt form
Generelt: Om kvelden ser jeg p� tv.
I + ubestemt form
Spesifikk, denne: I kveld skal jeg p� kino.
Morgen
I morgen betyr  dagen etter : I morgen har jeg fri.
Om morgenen betyr generelt/vanligvis: Om morgenen st�r jeg opp klokka sju.
I dag morges betyr  tidlig i dag : I dag morges sto jeg opp klokka fem.
Tilhłrighet
Vi kan bruke preposisjonen til eller genitiv for � fortelle at noe tilhłrer en person, at en person
eier noe:
Pers hus Huset til Per
Karis bil Bilen til Kari
Barnas błker Błkene til barna
Etter genitiv har substantivet ubestemt form. Foran til i denne betydningen, har substantivet
bestemt form.
Stedsadverb
Noen stedsadverb har to noks� like former. En form forteller om bevegelse til et sted:
22
Dra/g�/reise/komme ut, inn, opp, ned, hjem, hit, dit.
En form forteller om � vćre p� et sted:
Vćre/bo ute, inne, oppe, nede, hjemme, her, der.
Adjektiv eller Adverb
Adjektiv forteller om et pronomen eller et substantiv. Vi błyer adjektivet i kjłnn og tall:
Hankjłnn/hunkjłnn: pen eks: Hun er pen.
Intetkjłnn: pent eks: Bildet er pent.
Flertall: pene eks: Bildene er pene.
Adverb forteller om verbet. Adverbet har ofte samme form som intetkjłnn av adjektivet:
Hun synger pent. De skriver pent.
Setningsadverb
Noen adverb forandrer betydningen av setningen p� ulike m�ter:
Hun er nok syk. (Jeg tror det.)
Hun er sikkert syk. (Jeg tror det.)
Hun er dessverre syk. (Jeg er lei for det.)
Hun er heldigvis syk. (Jeg er glad for det.)
Hun er visst syk. (Noen sier det.)
Hun vil gjerne komme. (Hun har lyst.)
Komparasjon
Noen adverb har komparativ og superlativ slik som adjektivene.
Jon synger pent, men Ali synger enda penere. Og Grete synger penest av alle!
Noen vanlige adverb har spesiell błyning:
komparativ superlativ
godt bedre best
gjerne heller helst
Godt bruker vi sammen med verbet like:
Jeg liker godt norsk mat, men jeg liker fransk mat bedre (enn norsk).
Jeg liker best kinesisk mat.
SETNINGER
Hovedsetning
Vi har verb p� 2. plass.
Subjektet st�r p� 1. eller 3. plass.
1. 2. 3.
N� g�r jeg p� skolen.
Snart skal vi flytte til Spania.
Jeg g�r n�
23
Hovedsetning
Vi har verb p� 2. plass.
Subjektet st�r p� 1. eller 3. plass.
1. 2. 3.
Hun har jobb.
Og hun har norskkurs.
Likevel har hun tid til � besłke oss.
Men hun har mye � gjłre.
I dag har hun mye hjemmearbeid.
Og og men st�r utenfor setningen.
Spłrresetning
I en spłrresetning kommer verbet fłrst:
verb subjekt (ikke) verb
Bor de i byen?
Har hun reist?
Skal de jobbe?
Kan de ikke vente?
Har du ikke tid?
Spłrreord
Tid: Sted: Person: Ting: Verb: Grunn: M�te:
N�r Hvor Hvem Hva Hva Hvorfor Hvordan?
Hvilken
Hvilken błyes etter substantivet:
Hankjłnn: Hvilken dag er det? (en dag)
Hunkjłnn: Hvilken bok bruker dere? (ei bok)
Intetkjłnn: Hvilket spłrsm�l svarte du p�? (et spłrsm�l)
Flertall: Hvilke dager g�r du p� norskkurs? (mange dager)
Leddsetningen er en del av en annen setning.
Leddsetning
Jeg tror at det er sant.
Jeg vet ikke om det er sant.
Jeg kommer hvis det blir pent vćr.
De liker seg ikke her selv om det er pent her.
Jeg tror at & .
Jeg vet ikke om & .
24
Jeg kommer hvis & (betingelse)
De liker seg ikke selv om & (motsetning)
Subjunksjoner
Subjunksjoner st�r fłrst i leddsetninger.
At i fortellende setninger:
(Hun kommer.)
" De sier at hun kommer.
" Jeg vet at hun kommer.
Om ved spłrsm�l:
(Kommer hun?)
" De spłr om hun kommer.
" Jeg vet ikke om hun kommer.
Selv om ved motsetning.
(Hun er syk, men hun er p� jobb.)
" Hun er p� jobb selv om hun er syk.
Hvis uttrykker betingelse.
(Hun kommer, men det er en betingelse: Det m� bli varmere.)
" Hun kommer hvis det blir varmere.
Hovedsetning med leddsetning fłrst
Verbet kommer p� 2. plass. Leddsetningen kommer p� 1.
1 2. 3
Snart kommer hun.
N�r hun er ferdig, kommer hun.
Fłr bodde han i Brasil.
Da han var liten, bodde han i Brasil.
Vi skriver komma (,) etter leddsetningen.
Ordstilling i leddsetninger
Leddsetning
Subjunksjon Subjekt Verb
(Jeg tror) at han er syk.
(Han kommer) selv om han er syk.
(Jeg vet ikke) hvor han bor
Ordstilling i leddsetninger
25
Subjunksjon Subjekt Adverb Verb
-at han ikke er frisk.
-selv om hun alltid er syk
Adverb og subjunksjoner
Fordi og selv om subjunksjoner og st�r fłrst i en leddsetning. Subjektet kommer etter
subjunksjonen:
" fordi han er syk.
" selv om han er syk.
Likevel og derfor er adverb. De st�r fłrst i en hovedsetning, og det kommer verb etter dem
" Likevel er han hjemme.
" Derfor er han hjemme.
etter, etter at og etterp�
Etter er preposisjon
Preposisjon + substantiv: etter eksamen...
Etter at er subjunksjon
Subjunksjon + leddsetning: etter at hun har tatt eksamen.
Etterp� er adverb
Adverb + verb: (fłrst skal hun ta eksamen). Etterp� skal hun jobbe.
Som-setning
Dette er en spesiell type leddsetning. Som st�r for et substantiv foran som-setningen.
Vi har to barn. De er snille = Vi har to barn som er snille.
Vi har et hus. Det ligger i sentrum. = Vi har et hus som ligger i sentrum.
Som-setning
(Jeg har en bror) som heter Adil.
(Jeg har en bror) som jobber p� sykehus.
(Jeg har en bror) som ikke g�r p� norskkurs.
(Jeg har en bror) som aldri er syk.
26