NORSK GRAMMATIKK
FOR INTERNASJONALE STUDENTER
Nivå 1
SUBSTANTIV
Substantiv, kjłnn
Norske substantiver har tre kjłnn (genus).
Kjłnnene har ulik artikkel:
" Hankjłnn: en gutt, en mann, en bil, en by
" Hunkjłnn: ei jente, ei klokke, ei dłr*
" Intetkjłnn: et barn, et sted, et land
Det er ikke mange regler for hvilket kjÅ‚nn et substantiv har. Man må lćre artikkelen sammen med
ordet.
* HunkjÅ‚nnsord kan ha artikkelen en slik som hankjÅ‚nn, sćrlig i formelt språk
Ubestemt artikkel
Noen endelser (suffikser) bestemmer kjłnn. For eksempel:
hannkjÅ‚nn (en) er ord som slutter på:
" -sjon
" -het
" -else
" -dom
IntetkjÅ‚nn (et) er ord som slutter på:
" -em
" -gram
" -tek
" -eri
" -mål
Substantiv med og uten artikkel
Vi bruker ikke artikkel når substantivet forteller hva subjektet er eller vil bli:
" Jeg er lćrer.
" Han er amerikaner.
" Hun vil bli journalist.
1
Når substantivet forteller om en annen person enn subjektet, har vi artikkel:
" Jeg kjenner en lege.
" Vi młtte en amerikaner.
" Hun snakket med en journalist.
Når substantivet er subjekt, skal vi ha artikkel:
" En lege hjalp meg.
" En amerikaner fikk jobben.
" En journalist ringte henne.
Flertall
De fleste substantiv slutter på (e)r i ubestemt form flertall:
" Hankjłnn: en bil  mange biler
" Hunkjłnn: ei dłr - mange dłrer
" Intetkjłnn: et eple  mange epler
Navn på personer, som slutter på  er, får  e i flertall:
" en lćrer  mange lćrere
" en inder  mange indere
Ord som slutter på  el, får sammentrekning:
" en sykkel  to sykler
Flertall
Noen substantiv får ikke endelse i ubestemt form flertall. Det gjelder intetkjÅ‚nnsord med én
stavelse:
" et år - mange år
" et ord - mange ord
Det gjelder også en del andre ord med en stavelse :
" en feil
" en ting
" en sko
" en ski
" ei mus.
Det gjelder også mange ord for valuta og mål:
" en euro - mange euro
Flertall
Noen substantiv har en spesiell form i flertall. Den formen må bare lćres
2
Substantiv med uregelmessig błyning
Noen młnstre:
a - e
" ei natt - netter
" ei and - ender
" en hovedstad  hovedsteder
" ei strand  strender
" ei tang  tenger
" ei tann  tenner
" en mann - menn
" ei hand  hender
" en far  fedre
o  Å‚
" ei mor - młdre
" en bror  brłdre
" ei bok  błker
" en fot  fłtter
" ei rot - rłtter
" en bot - błter
" en bonde  błnder
å  e
" ei hånd  hender
a  Å‚
" ei datter  dłtre
e - ć
" et kne  knćr
" et tre  trćr
" et håndkle - håndklćr
" et lommetłrkle  lommetłrklćr
BÅ‚yning av substantiv, bestemt form
Entall Flertall
ubestemt bestemt ubestemt bestemt
en bil bilen biler bilene
ei jente jenta jenter jentene
et fjell fjellet fjell fjellene
et barn barnet barn barna
en baker bakeren bakere bakerne
3
et rom rommet rom rommene
HankjÅ‚nnsord får vanligvis  en i entall og -ene i flertall
HunkjÅ‚nnsord får vanligvis  a i entall og -ene i flertall
IntetkjÅ‚nnsord får vanligvis  et i entall og - ene i flertall
Hvis et ord slutter på -e, blir den borte fÅ‚r endelsen. (ei jente  jenta)
Barn skal ha  a i bestemt form flertall.
Andre intetkjłnnsord kan ha  a i flertall (fjellene eller fjella)
Hunkjłnnsord kan ha  en som hannkjłnnsord (boka eller boken) .
Personbetegnelser på  er får  e i ubestemt form og  ne i bestemt form flertall.
Ord som slutter på kort vokal+m, har -mm når det kommer vokal
Bruk av ubestemt og bestemt form
Vi bruker ubestemt form når vi introduserer noe nytt:
Vi har et fint kjłkken.
Det er et fint kjłkken i leiligheten.
Vi bruker bestemt form når det er klart hva vi snakker om:
Kjłkkenet er fint. (Man skjłnner at det er kjłkkenet i leiligheten.)
Noen ganger er et ord nevnt fłrst i ubestemt form:
Leiligheten har tre rom. Rommene er små.
Men det er ikke nłdvendig:
Jeg liker best kjÅ‚kkenet. Utsikten fra vinduet er så fin.
Vi forstår at det må vćre utsikten fra vinduet i kjÅ‚kkenet.
Bruk av ubestemt og bestemt form
Noen ganger bestemmer ordene foran eller etter substantivet om substantivet skal ha ubestemt
eller bestemt form, for eksempel:
Ubestemt form: Bestemt form:
Pers hus er stort. Huset til Per er stort.
Mitt hus er lite. Huset mitt er lite.
Hvilket hus er det? Dette huset er fint.
De har tre słnner. To av słnnene bor hjemme.
Vi har mange oppgaver. Mange av oppgavene er lette
Bestemt og ubestemt form
" mange + flertall, ubestemt form
" noen+ flertall, ubestemt form
" mange av+ flertall, bestemt form
" alle+ flertall, bestemt form (i en bestemt gruppe)
" alle+ flertall, ubestemt form (generelt)
" hvilken+ entall, ubestemt form
" hvilke+ flertall, ubestemt form
" vår+ entall, ubestemt form
" disse+ flertall, bestemt form
" denne+ hankjłnn/hunkjłnn, entall, bestemt form
Genitiv
4
Vi danner genitiv ved å sette s til et substantiv:
" Norges hovedstad
" Lćrerens bok
" Tors kone
NB Substantivet etter genitiven står i ubestemt form.
Bestemt: Ubestemt:
boka til Hamid Hamids bok
barna til lćreren lćrerens barn
Sammensatte substantiv
Et substantiv er ofte satt sammen av to eller flere ord. Det siste ordet er hovedordet. Det fłrste
forteller mer om hovedordet.
Ei bok kan vćre
" ei skolebok
" ei lesebok
" ei skrivebok
" ei kriminalbok
" ei grammatikkbok
" ei fotballbok osv.
Noen ganger har vi en s eller en e mellom ordene: ei ungdomsbok, ei barnebok
PRONOMEN
Personlige pronomen
Entall
" 1. person jeg
" 2. person du
" 3. person hun (jente, dame)
" 3. person han (gutt, mann)
Flertall
" 1. person vi
" 2. person dere
" 3. person de
Pronomen, 3. person
Vi bruker han om personer som er gutter eller menn.
Vi bruker hun om personer som er jenter eller kvinner.
Når vi ikke snakker om personer:
Vi bruker den om substantiv som er hankjłnn og hunkjłnn(en og ei).
5
Vi bruker det om substantiv som er intetkjłnn(et).
Flertall
Vi bruker de både om personer og ting.
Stor bokstav fłrst i setningen, liten ellers: Han er her. Hvor er han?/
Personlige pronomen, objektform
Mange personlige pronomen har en annen form når pronomenet ikke er subjekt i setningen:
" Jeg (subjekt) liker deg (objekt).
" Du (subjekt) liker meg (objekt).
" Jeg snakker til deg (etter preposisjon).
Subjekt Objektform
jeg meg
du deg
hun henne (jente, dame)
han ham/han (gutt, mann)
den den (hankjłnn og hunkjłnn)
det det (intetkjłnn)
vi oss
dere dere
de dem
Seg
I 3. person (han, hun, de) har vi en spesiell objektsform av pronomen, når subjekt og objekt er
samme person
" Hun liker seg her.
" Han har på seg nye klćr.
" De må vaske seg.
Men dersom subjektet og objektet er ulike personer, bruker vi vanlig objektform
" Vi liker henne.
" Mora tar på ham nye klćr.
" Faren må vaske dem.
Påpekende pronomen (demonstrativt pronomen)
" Hankjłnn: denne (bilen)
" Hunkjłnn: denne (kaka)
" Intetkjłnn: dette (huset)
" Flertall: disse (bilene, kakene, husene)
Eiendomspronomen (possessiv pronomen)
6
Noen eiendomspronomen er ubłyelige. De har alltid samme form.
Eier Hankjłnn Hunkjłnn Intetkjłnn Flertall
(Han ) bilen hans mora hans huset hans vennene hans
(Hun) bilen hennes mora hennes huset hennes vennene hennes
(Dere) bilen deres mora deres huset deres vennene deres
(De) bilen deres mora deres huset deres vennene deres
Eiendomspronomen (possessive pronomen)
Noen eiendomspronomen błyes etter substantivet:
Eier Hankjłnn Hunkjłnn Intetkjłnn Flertall
(Jeg) bilen min mora mi huset mitt vennene mine
(Du) bilen din mora di huset ditt vennene dine
(Vi) bilen vår mora vår huset vårt vennene våre
Refleksivt eiendomspronomen
Pronomenet sin błyes etter substantivet:
"Eier" Hankjłnn Hunkjłnn Intetkjłnn Flertall
(Han ) bilen sin mora si huset sitt vennene sine
(Hun) bilen sin mora si huset sitt vennene sine
(De) bilen sin mora si huset sitt vennene sine
I tredje person (hun, han, de) bruker vi sin når subjektet "eier" objektet.
" Han skal selge bilen sin. (Han eier bilen.)
" Hun skal selge bilen sin. (Hun eier bilen.)
" De skal selge bilen sin. (De eier bilen.)
(Han skal selge bilen hans betyr at han skal selge en annen manns bil.)
" Hun besłker vennene sine. (De er hennes venner.)
" Han besłker vennene sine. (De er hans venner.)
" De besłker vennene sine. (De er deres venner.)
(Hun besłker vennene hennes betyr at hun besłker en annen dames venner.)
Refleksivt eiendomspronomen, sin
I tredje person (hun, han, de) bruker vi sin når subjektet "eier" objektet.
Pronomenet sin błyes etter substantivet
"Eier" Hankjłnn Hunkjłnn Intetkjłnn Flertall
Hun liker bilen sin mora si huset sitt vennene sine
Hun skal selge huset sitt. (Hun eier huset.)
Hennes
Vi bruker hennes i subjektet:
7
Familien hennes bor i England. Barna hennes går på skolen.
(Vi bruker også hennes når subjektet ikke  eier objektet:
Jeg vil kjłpe huset hennes.
Anna skal selge huset hennes betyr altså at hun skal selge en annen dames hus.
Anna skal selge huset sitt betyr at hun skal selge det huset hun eier. )
Refleksivt objekt, seg
I 3. person (han, hun, de) bruker vi seg når subjekt og objekt er samme person.
Hun liker seg her.
(Men dersom subjektet og objektet er ulike personer, bruker vi vanlig objektform:
Hun liker henne betyr at hun liker en annen jente eller dame.)
VERB
Presens
Infinitiv + r = Presens
Infinitiv: Presens
å spise spiser
å gå går
Noen få verb har spesiell form i presens
Infinitiv: Presens
si sier
vćre er
gjłre gjłr
spłrre spłr
vite vet
Infinitiv
Infinitiv står i ordbÅ‚ker og forteller hva et verb betyr.
Infinitiv kan ikke stå alene som verb i en setning.
Vi bruker infinitiv etter verbene vil, skal, kan, må og bÅ‚r.
Jeg kan snakke norsk. Dere må lese mer.
Vi bruker også infinitiv etter en del andre verb. Da må vi ha å foran infinitiven.
Jeg liker å lese. Jeg pleier å spise klokka to.
Presens
Nesten alle verb slutter på -r i presens.
Presens står som verb i en setning og forteller om noe som skjer nå eller vanligvis.
Jeg leser norsk. Vi spiser alltid klokka to.
Vi bruker også presens om framtid, sćrlig med verb som forteller om bevegelse eller forandring:
Jeg kommer i neste måned. Vi drar til India i juni.
Vćre + adjektiv: vćre syk, vćre sulten
8
Pluss: vćre 10 år (gammel)
Ha + substantiv: ha feber, ha venner
Pluss: ha det bra, ha mye å gjÅ‚re, ha vondt
Modalverb
" Hun vil snakke norsk. (Hun Å‚nsker å snakke norsk.)
" Hun må snakke norsk. (Hun er nÅ‚dt til å snakke norsk.)
" Hun kan snakke norsk. (Hun har lćrt å snakke norsk. Det er mulig å snakke norsk.)
" Hun błr snakke norsk. (Det er bra hvis hun snakker norsk.)
" Hun skal studere norsk. (Det er planen.)
Framtid
Vi kan bruke skal + infinitiv for å uttrykke planer for framtida.
Subjektet kan komme mellom skal og infinitiven:
Jeg skal lese i morgen.
I morgen skal jeg lese.
Preteritum
Regelmessige verb har disse endelsene i preteritum:
-te
" lese - leste
" spille - spilte
Slik bÅ‚yer vi mange verb med én konsonant foran  e i infinitiv
og noen verb med to like konsonanter.
-et
" vaske - vasket
" snakke - snakket
Slik błyer vi mange verb med to konsonanter foran e i infinitiv.*
-de
" leve - levde
" pleie - pleide
Slik błyer vi mange verb med v eller ei foran e i infinitiv.
-dde
" bo - bodde
" bety betydde
Slik bÅ‚yer vi noen verb som slutter på andre vokaler enn  e i infinitiv.
9
*Vi kan ha endelsen -a i stedet for  et: vaske  vaska, snakke  snakka
Uregelmessige verb
Mange verb har spesielle former i preteritum:
Infinitiv Preteritum
vćre var
sitte satt
skrive skrev
drikke drakk
gå gikk
komme kom
se så
legge la
sove sov
Flere uregelmessige verb
Uregelmessig błyning
Mange verb har uregelmessig błyning:
Infinitiv Preteritum Perfektum
be ba(d) har bedt
bli ble har blitt
dra dro(g) har dratt
drikke drakk har drukket
dł dłde har dłdd
falle falt har falt
finne fant har funnet
forstå forsto(d) har forstått
fortelle fortalte har fortalt
få fikk har fått
gi ga(v) har gitt
gjłre gjorde har gjort
gå gikk har gått
ha hadde har hatt
hjelpe hjalp har hjulpet
holde holdt har holdt
komme kom har kommet
legge la har lagt
ligge lå har ligget
lłpe lłp har lłpt
młte młtte har młtt
10
se så har sett
selge solgte har solgt
sette satte har satt
si sa har sagt
sitte satte har satt
skrive skrev har skrevet
sove sov har sovet
stå sto(d) har stått
synes syntes har syntes
ta tok har tatt
treffe traff har truffet
vinne vant har vunnet
vite visste har visst
velge valgte har valgt
vćre var har vćrt
Perfektum
Vi lager perfektum med har + perfektum partisipp.
Perfektum partisipp er lik preteritum når preteritum slutter på -et:
perfektum partisipp
snakke snakket har snakket
Perfektum partisipp er lik preteritum minus - e når preteritum slutter på -e:
perfektum partisipp
lese leste har lest.
Infinitiv Preteritum Perfektum
snakke snakket har snakket(snakka)
vaske vasket har vasket(vaska)
slutte sluttet har sluttet(slutta)
lese leste har lest
kjłpe kjłpte har kjłpt
bestille bestilte har bestilt
prłve prłvde har prłvd
bo bodde har bodd
Regelmessig błyning
- e blir borte i perfektum når preteritum slutter på -e:
Infinitiv preteritum perfektum
lese leste har lest.
tro trodde har trodd
11
leie leide har leid
Perfektum partisipp er lik preteritum når preteritum slutter på -et.
slutte sluttet har sluttet
Uregelmessig błyning
Mange verb har en spesiell błyning:
Infinitiv preteritum perfektum
å få fikk har fått
å gå gikk har gått
å finne fant har funnet
å drikke drakk har drukket
å skrive skrev har skrevet
å dra dro har dratt
å vćre var har vćrt
Uregelmessig błyning
Mange verb har uregelmessig błyning:
Infinitiv Preteritum Perfektum
be ba(d) har bedt
bli ble har blitt
dra dro(g) har dratt
drikke drakk har drukket
dł dłde har dłdd
falle falt har falt
finne fant har funnet
forstå forsto(d) har forstått
fortelle fortalte har fortalt
få fikk har fått
gi ga(v) har gitt
gjłre gjorde har gjort
gå gikk har gått
ha hadde har hatt
hjelpe hjalp har hjulpet
holde holdt har holdt
komme kom har kommet
legge la har lagt
ligge lå har ligget
lłpe lłp har lłpt
młte młtte har młtt
se så har sett
12
selge solgte har solgt
sette satte har satt
si sa har sagt
sette satte har satt
skrive skrev har skrevet
sove sov har sovet
stå sto(d) har stått
synes syntes har syntes
ta tok har tatt
treffe traff har truffet
velge valgte har valgt
vinne vant har vunnet
vite visste har visst
Perfektum i spÅ‚rsmål
I spÅ‚rsmål har vi ordstillingen:
Har + subjekt + perfektum partisipp.
Har dere forstått?
Preteritum bruker vi om fortid.
Vi snakker om noe som skjedde i fortida. Ofte har vi tidsuttrykk som:
for en time siden, i forrige uke, i fjor, i 1990 osv.
Perfektum kan vi også bruke om fortid.
Vi snakker om noe som skjedde i fortida  og om konsekvensen det har nå:
Jeg har lest avisen. (= Jeg skal ikke lese den nå)
(Men: Jeg leste avisen på bussen forteller om hva jeg gjorde på bussen.)
Hun har tatt norskprÅ‚ven. (= Hun behÅ‚ver ikke å ta den.)
Perfektum bruker vi også om noe som begynte i fortida og fortsetter nå:
Vi har bodd her i fem uker nå.
Jeg har gått på norskkurs i to måneder.
Det gjelder også det vi ikke har gjort:
Vi har ikke spist ennå.
Jeg har aldri vćrt i Brasil
ADJEKTIV
Adjektivbłyning
De fleste adjektiv får -t i intetkjÅ‚nn og -e i flertall.
Hankjłnn en fin bil Bilen er fin
Hunkjłnn ei fin hytte Hytta er fin
Intetkjłnn et fint hus Huset er fint
Flertall fine blomster Blomstene er fine
13
Adjektivbłyning
Hovedmłnster
Hankjłnn/hunkjłnn Intetkjłnn Flertall
En fin bil et fint hus fine stoler
Andre młnstre
Én konsonant blir borte i intetkjÅ‚nn:
en grłnn bil et grłnt hus grłnne stoler
ei tynn jakke et tynt skjerf tynne sokker
-tt i intetkjłnn:
en ny bil et nytt hus nye stoler
en fri stat et fritt land frie mennesker
Sammentrekning i flertall; en e blir borte:
en åpen kiosk et åpent hus åpne vinduer
ei vakker jente et vakkert sted vakre blomster
en gammel mann et gammelt hus gamle vinduer
Dobbelt konsonant blir enkel når det kommer en ny konsonant:
tykk - tykt , gammel - gamle
Adjektivbłyning
Substantivet (kjÅ‚nn og tall) bestemmer formen på adjektivet
en fin + (en) radio (hankjłnn, entall, ubestemt form)
noen fine + tepper (flertall, ubestemt form)
ei ny + (ei) lampe (hunkjłnn, entall, ubestemt form)
et stort + (et) bord (intetkjłnn, entall, ubestemt form)
ei stor + (ei) kake (hunkjłnn, entall, ubestemt form)
noen grłnne + epler (flertall, ubestemt form)
et grłnt + (et) eple (intetkjłnn, entall, ubestemt form)
en gul + (en) mango (hankjłnn, entall, ubestemt form)
Adjektiv, intetkjłnn
Noen adjektiv får ikke -t i intetkjÅ‚nn:
De som slutter på -ig:
ei billig bok, et billig hus, billige epler.
Ord for nasjonalitet:
ei norsk bok - et norsk ord - norske elever.
Ord som har mer enn én stavelse og slutter på -isk:
en sympatisk gutt - et sympatisk menneske - sympatiske elever
Noen adjektiv på -e forandrer seg ikke:
en moderne by - et moderne hus - moderne klćr
14
Adjektiv
Flertall Intetkjłnn Han/hunkjłnn
1 fine hus et fint hus ei fin jakke
2 nye stoler et nytt hus en ny stol
3 norske ord et norsk ord ei norsk jente
4 åpne butikker et åpent vindu en åpen butikk
5 moderne hus et moderne hus en moderne mann
1. De fleste adjektiv har -e i flertall og -t i intetkjłnn.
2. Noen adjektiv som slutter på vokal, får  tt i intetkjÅ‚nn
3. Noen adjektiv får ikke -t i intetkjÅ‚nn, f.eks.; nasjonalitetsord og de som slutter på -ig.
4. Adjektiv som slutter på  el og  en blir trukket sammen i flertall.
5. Noen adjektiv på  e forandrer seg ikke.
Substantiv
De fleste substantiv har (e)r i flertall.
IntetkjÅ‚nnsord på én stavelse får ikke endelse i flertall (et ord - mange ord)
(unntak: et sted -mange steder)
Substantiv
Nesten alle substantiv får -ene i bestemt form flertall.
Unntak: Et barn heter barna i bestemt form flertall.
Noen substantiv endrer vokal i flertall: ei bok - boka - błker - błkene.
Adjektiv
Adjektiv får -e i flertall.
e-en legges til hankjłnnsformen: ny - nye, grłnn - grłnne.
-t i intetkjłnn blir borte: nytt - nye, grłnt - grłnne.
Adjektiv på -en og -el får sammentrekning: sliten - slitne, gammel - gamle.
Adjektiv som slutter på kort vokal + m, får -mm i flertall: tom - tomme.
Foran et substantiv i bestemt form, står adjektivet også i bestemt form.
Bestemt form slutter på -e slik som flertallsformen.
Oftest får adjektivet også bestemt artikkel, den i hankjÅ‚nn og hunkjÅ‚nn, det i intetkjÅ‚nn, de i
flertall:
Bilen er dyr. De kjłpte den dyre bilen.
Huset er dyrt. De kjłpte det dyre huset.
Eplene er dyre. De kjłpte de dyre eplene.
Liten
Adjektivet liten har en spesiell błyning:
Ubestemt form Bestemt form
Hankjłnn: en liten gutt den lille gutten
Hunkjłnn: ei lita jente* den lille jenta
15
Intetkjłnn: et lite hus det lille huset
Flertall: små vinduer de små vinduene
* Vi bruker lita når vi har artikkelen ei. Hvis vi bruker artikkelen en, heter det liten:
ei lita jente eller en liten jente
Komparativ
Vi bruker komparativ + enn for å uttrykke forskjeller. Ved regelmessig bÅ‚yning lager vi
komparativ ved å legge  ere til et adjektiv. Men mange vanlige adjektiv har en annen form:
komparativ
dyr dyrere
fin finere
god bedre
stor stłrre
liten mindre
ung yngre
gammel eldre
Komparativ og superlativ
Ved regelmessig błyning har komparativ-ere og superlativ-est fin - finere - finest:
De som slutter på -ig får -st i superlativ: billig - billigere - billigst:
Komparativ Superlativ
dyr dyrere dyrest
fin finere finest
billig billigere billigst
Mange vanlige adjektiv har en annen form:
god bedre best
stor stłrre stłrst
liten mindre minst
ung yngre yngst
gammel eldre eldst
Adjektiv i bestemt form
Foran et substantiv i bestemt form, står adjektivet i bestemt form. Det gjelder også superlativ.
Bestemt form slutter på -e slik som flertallsformen.
Oftest får adjektivet også bestemt artikkel, den i hankjÅ‚nn og hunkjÅ‚nn, det i intetkjÅ‚nn, de i
flertall:
" De kjłpte den dyreste bilen.
" De kjłpte det dyreste huset.
" De kjłpte de dyreste eplene.
Adjektivbłyning
16
Vi błyer adjektivet i kjłnn og tall.
Regelmessig błyning:
hankjłnn hunkjłnn intetkjłnn flertall
dyr dyr dyrt dyre
I bestemt form slutter adjektivet på -e og får oftest artikkel
den dyre bilen den dyre klokka det dyre huset de dyre bilene.
Komparativ ender på -ere og superlativ på -est.
Superlativ har bestemt form foran substantiv i bestemt form:
den dyreste bilen, den dyreste klokka, det dyreste huset, de dyreste bilene
TALL OG MENGDER
Grunntallene
1 en 11 elleve
2 to 12 tolv
3 tre 13 tretten
4 fire 14 fjorten
5 fem 15 femten
6 seks 16 seksten
7 syv 17 sytten
8 åtte 18 atten
9 ni 19 nitten
10 ti 20 tyve
30 tretti 70 sytti
40 fÅ‚rti 80 åtti
50 femti 81 åttien
60 seksti 90 nitti
Tall
14 fjorten 75 syttifem
34 trettifire 89 åttini
43 fÅ‚rtitre 98 nittiåtte
56 femtiseks
Tall over 20 starter med tierne.
Tall
Vi sier og mellom hundretallet og titallet.
Hundre og tusen har ikke -(e)r i flertall.
Ordenstall
17
1. fłrste
2. andre (annen)
3. tredje
4. fjerde
5. femte
6. sjette
7. sjuende
8. åttende
9. niende
10. tiende
11. ellevte
12. tolvte
Vi bruker ordenstallene for å fortelle om en rekkefÅ‚lge:
klasse, datoer, etasjer og lignende
Ordenstall
1. fłrste 11. ellevte
2. andre (annen) 12. tolvte
3. tredje 13. trettende
4. fjerde 14. fjortende
5. femte 15. femtende
6. sjette 16. sekstende
7. sjuende 17. syttende
8. åttende 18. attende
9. niende 19. nittende
10. tiende 20. tjuende
21. tjuefłrste 22. tjueandre
23. tjuetredje 24. tjuefjerde
30. trettiende 31. trettifłrste
Vi bruker ordenstallene for å fortelle om en rekkefÅ‚lge: klasse, datoer, etasjer og lignende
Årstall
Vanligvis sier vi årstall slik:
1814 = atten fjorten
" 1908 = nitten åtte
hundre
" 1814: Vi kan også si: atten hundre og fjorten.
null
" 1908: Vi kan også si: nitten null åtte.
Tusentallet sier vi slik:
18
" 1066 (ett) tusen og sekstiseks
" 2007 to tusen og sju.
Mye, mange
Vi bruker mange foran substantiv i flertall:
" mange venner
" mange år
Vi bruker mye foran substantiv som ikke står i flertall. Substantivet forteller om ting som vi ikke
kan telle:
" mye mat
" mye å gjÅ‚re
Noe - Noen
Noe bruker vi med ord i entall  om ting vi ikke kan telle:
" noe mat
" noe vind
Og vi bruker noe i generell betydning:
" noe godt
" noe å gjÅ‚re
Noen bruker vi sammen med flertall:
" noen venner
" noen oppgaver
Hvor - Hva
Vi lager spÅ‚rsmål med hvor + adjektiv/adverb
Adjektivet błyes i kjłnn og tall:
" Hvor stor er stua?
" Hvor stort er badet?
" Hvor store er soverommene?
" Hvor mange + flertall: Hvor mange rom har dere?
" Hvor mye+ utellelig: Hvor mye mat trenger vi?
Pris
" Hvor mye koster huset?
Klokka
" Hvor mye er klokka?
19
I de siste setningene kan vi Hva i stedet for Hvor mye: Hva koster huset? Hva er klokka?
Litt - Lite
Litt og lite bruker vi om det som vi ikke kan telle:
" Jeg trenger litt mat.
" Det er lite snł her.
Litt betyr noe, en del: Jeg har litt kaffe. (Du kan få kaffe.)
Lite betyr for lite: Jeg har lite kaffe. (Jeg må kjÅ‚pe mer.)
" Forstår du norsk? Ja, litt.
" Forstår du norsk? Nei, veldig lite.
Få bruker vi foran ord i flertall:
" Vi har få venner her. (=ikke mange)
" Noen få betyr noen, en del: Vi har noen få venner. (= en del, noen)
Komparativ
Mer er komparativ av mye. Vi bruker det om det vi ikke kan telle:
Vi trenger mer mat (enn vi har) , Det er mer vind (enn hjemme).
Flere er komparativ av mange. Vi bruker det foran ord i flertall:
Hun har flere venner (enn fłr).
Vi kan bruke flere på samme måte som mange:
Vi har bodd her i flere uker.
Entall, generelt:
Komparativ
lite mindre
mye mer
Flertall:
mange Flere
få fćrre
Begge - Både
Begge brukes om to personer eller ting:
" Jeg kjenner begge lćrerne.
" Jeg har gjort begge oppgavene.
Når vi ikke sier substantivet, kan begge stå alene eller vi kan si begge to:
" Jeg kjenner begge (to).
Både brukes alltid sammen med og: både Tim og Lisa, både oppgave 1 og oppgave 2.
Både kan vi også bruke om flere ting:
20
" Jeg snakker både spansk, fransk og italiensk.
PREPOSISJONER OG ADVERB
Preposisjoner
Sted
På et sted: Vi bor i en by
Bevegelse: Vi drar fra et sted til et annet.
Tid
Periode: Vi skal bo her i to år.
Tidspunkt, fłr: Vi kom hit for to uker siden.
Tidspunkt, framtid: Vi skal dra om to uker.
Preposisjoner, sted
I: i gater, i de fleste byer, i fylker, i Nord-Norge, i Norge og andre land
På : på mange steder, på Å‚yer, på SÅ‚rlandet, Østlandet, Vestlandet
Preposisjoner, sted
I : (= inne i, på innsiden) i skapet, i skuffen, i lomma
På : (=oppe på, på toppen, på utsiden) på bordet, på gulvet, på hylla, på veggen
Preposisjoner, sted
Hos bruker vi foran personer, når vi er eller bor et sted:
Jeg bor hos onkel. Anna er hos tannlegen nå.
Men vi bruker til ved bevegelse: Jeg skal dra til onkel. I dag skal jeg til legen.
Jeg er/jobber i byen, men jeg drar til byen.
Vi sier vanligvis: på kino, på kontor, på skolen, men: i en butikk, i en bank
Preposisjoner, tid
I: Periode: Vi har vćrt her i to uker. Vi skal vćre her i to uker.
For  siden: Tidspunkt, fortid: Vi kom for to uker siden.
Om: Tidspunkt, framtid: Vi skal flytte om to uker.
Preposisjoner, tid
I
Vi bruker i i mange tidsuttrykk: i morgen, i dag, i går, i fjor
" Måneder: i juni, i august
21
" Årstall: i 2006, i 1814
For - siden
Vi bruker for-siden, oftest sammen med preteritum, når vi forteller hvor lenge det er siden noe
skjedde:
" Vi kom til Norge for to år siden.
" Bussen gikk for fem minutter siden.
Om
Vi bruker om om framtid når vi forteller hvor lenge det er til noe skal skje:
" Vi skal flytte om to uker.
" Bussen kommer om fem minutter.
Årstider
Om + bestemt form:
Generelt: Om sommeren er det varmt.
Om sommeren var vi alltid ved sjłen.
I + ubestemt form:
Siste: I sommer jobbet jeg.
Nå + snart: I hÅ‚st skal jeg jobbe.
Til + bestemt form:
Neste: Til hłsten skal jeg studere.
Tidsuttrykk
Om + bestemt form
Generelt: Om kvelden ser jeg på tv.
I + ubestemt form
Spesifikk, denne: I kveld skal jeg på kino.
Morgen
I morgen betyr  dagen etter : I morgen har jeg fri.
Om morgenen betyr generelt/vanligvis: Om morgenen står jeg opp klokka sju.
I dag morges betyr  tidlig i dag : I dag morges sto jeg opp klokka fem.
Tilhłrighet
Vi kan bruke preposisjonen til eller genitiv for å fortelle at noe tilhÅ‚rer en person, at en person
eier noe:
Pers hus Huset til Per
Karis bil Bilen til Kari
Barnas błker Błkene til barna
Etter genitiv har substantivet ubestemt form. Foran til i denne betydningen, har substantivet
bestemt form.
Stedsadverb
Noen stedsadverb har to nokså like former. En form forteller om bevegelse til et sted:
22
Dra/gå/reise/komme ut, inn, opp, ned, hjem, hit, dit.
En form forteller om å vćre på et sted:
Vćre/bo ute, inne, oppe, nede, hjemme, her, der.
Adjektiv eller Adverb
Adjektiv forteller om et pronomen eller et substantiv. Vi błyer adjektivet i kjłnn og tall:
Hankjłnn/hunkjłnn: pen eks: Hun er pen.
Intetkjłnn: pent eks: Bildet er pent.
Flertall: pene eks: Bildene er pene.
Adverb forteller om verbet. Adverbet har ofte samme form som intetkjłnn av adjektivet:
Hun synger pent. De skriver pent.
Setningsadverb
Noen adverb forandrer betydningen av setningen på ulike måter:
Hun er nok syk. (Jeg tror det.)
Hun er sikkert syk. (Jeg tror det.)
Hun er dessverre syk. (Jeg er lei for det.)
Hun er heldigvis syk. (Jeg er glad for det.)
Hun er visst syk. (Noen sier det.)
Hun vil gjerne komme. (Hun har lyst.)
Komparasjon
Noen adverb har komparativ og superlativ slik som adjektivene.
Jon synger pent, men Ali synger enda penere. Og Grete synger penest av alle!
Noen vanlige adverb har spesiell błyning:
komparativ superlativ
godt bedre best
gjerne heller helst
Godt bruker vi sammen med verbet like:
Jeg liker godt norsk mat, men jeg liker fransk mat bedre (enn norsk).
Jeg liker best kinesisk mat.
SETNINGER
Hovedsetning
Vi har verb på 2. plass.
Subjektet står på 1. eller 3. plass.
1. 2. 3.
Nå går jeg på skolen.
Snart skal vi flytte til Spania.
Jeg går nå
23
Hovedsetning
Vi har verb på 2. plass.
Subjektet står på 1. eller 3. plass.
1. 2. 3.
Hun har jobb.
Og hun har norskkurs.
Likevel har hun tid til å besÅ‚ke oss.
Men hun har mye å gjÅ‚re.
I dag har hun mye hjemmearbeid.
Og og men står utenfor setningen.
Spłrresetning
I en spłrresetning kommer verbet fłrst:
verb subjekt (ikke) verb
Bor de i byen?
Har hun reist?
Skal de jobbe?
Kan de ikke vente?
Har du ikke tid?
Spłrreord
Tid: Sted: Person: Ting: Verb: Grunn: Måte:
Når Hvor Hvem Hva Hva Hvorfor Hvordan?
Hvilken
Hvilken błyes etter substantivet:
Hankjłnn: Hvilken dag er det? (en dag)
Hunkjłnn: Hvilken bok bruker dere? (ei bok)
IntetkjÅ‚nn: Hvilket spÅ‚rsmål svarte du på? (et spÅ‚rsmål)
Flertall: Hvilke dager går du på norskkurs? (mange dager)
Leddsetningen er en del av en annen setning.
Leddsetning
Jeg tror at det er sant.
Jeg vet ikke om det er sant.
Jeg kommer hvis det blir pent vćr.
De liker seg ikke her selv om det er pent her.
Jeg tror at & .
Jeg vet ikke om & .
24
Jeg kommer hvis & (betingelse)
De liker seg ikke selv om & (motsetning)
Subjunksjoner
Subjunksjoner står fÅ‚rst i leddsetninger.
At i fortellende setninger:
(Hun kommer.)
" De sier at hun kommer.
" Jeg vet at hun kommer.
Om ved spÅ‚rsmål:
(Kommer hun?)
" De spłr om hun kommer.
" Jeg vet ikke om hun kommer.
Selv om ved motsetning.
(Hun er syk, men hun er på jobb.)
" Hun er på jobb selv om hun er syk.
Hvis uttrykker betingelse.
(Hun kommer, men det er en betingelse: Det må bli varmere.)
" Hun kommer hvis det blir varmere.
Hovedsetning med leddsetning fłrst
Verbet kommer på 2. plass. Leddsetningen kommer på 1.
1 2. 3
Snart kommer hun.
Når hun er ferdig, kommer hun.
FÅ‚r bodde han i Brasil.
Da han var liten, bodde han i Brasil.
Vi skriver komma (,) etter leddsetningen.
Ordstilling i leddsetninger
Leddsetning
Subjunksjon Subjekt Verb
(Jeg tror) at han er syk.
(Han kommer) selv om han er syk.
(Jeg vet ikke) hvor han bor
Ordstilling i leddsetninger
25
Subjunksjon Subjekt Adverb Verb
-at han ikke er frisk.
-selv om hun alltid er syk
Adverb og subjunksjoner
Fordi og selv om subjunksjoner og står fÅ‚rst i en leddsetning. Subjektet kommer etter
subjunksjonen:
" fordi han er syk.
" selv om han er syk.
Likevel og derfor er adverb. De står fÅ‚rst i en hovedsetning, og det kommer verb etter dem
" Likevel er han hjemme.
" Derfor er han hjemme.
etter, etter at og etterpå
Etter er preposisjon
Preposisjon + substantiv: etter eksamen...
Etter at er subjunksjon
Subjunksjon + leddsetning: etter at hun har tatt eksamen.
Etterpå er adverb
Adverb + verb: (fÅ‚rst skal hun ta eksamen). Etterpå skal hun jobbe.
Som-setning
Dette er en spesiell type leddsetning. Som står for et substantiv foran som-setningen.
Vi har to barn. De er snille = Vi har to barn som er snille.
Vi har et hus. Det ligger i sentrum. = Vi har et hus som ligger i sentrum.
Som-setning
(Jeg har en bror) som heter Adil.
(Jeg har en bror) som jobber på sykehus.
(Jeg har en bror) som ikke går på norskkurs.
(Jeg har en bror) som aldri er syk.
26