NORSK GRAMMATIKK
FOR INTERNASJONALE STUDENTER
Nivå 2
SUBSTANTIV
Ubestemt artikkel
I de fleste tilfeller kan man ikke vite hvilken artikkel et substantiv har. Man må lćre artikkelen
sammen med substantivet.
Predikativ med og uten artikkel
Vi bruker ikke artikkel foran substantivet når substantivet forteller hva subjektet er, var eller vil bli:
" Jeg er muslim. Han er inder. Hun vil bli elektriker. Da jeg var barn, & .
" Som muslim mener jeg at & . Som barn bodde jeg i USA.
Når substantivet forteller om en annen person enn subjektet, har vi artikkel:
" Jeg kjenner en muslim. Vi młtte en inder. Hun snakket med en elektriker.
Entall - flertall
De fleste substantiv har -er i flertall.
Flertall Entall
słnner (en) słnn
En del substantiv slutter på -e i entall, og får bare -r i flertall:
Flertall Entall
jenter (ei) jente
En del substantiv har uregelmessig błyning.
Flertall
De fleste substantiv får -er i flertall: en elev - to elever.
De som ender på -e i entall, får -r: ei jente - to jenter.
IntetkjÅ‚nnsord med én stavelse får ikke endelse: et hus - to hus.
Mange ord for mål får ikke endelse: ei mil - to mil.
Ord som slutter på -m med kort vokal foran, får -mm: en sykdom - to sykdommer.
Problem har lang vokal foran -m og får vanlig endelse: to problemer.
Ord som slutter på -ium og -eum mister -um i flertall.
Faktum har flertallformen fakta.
Konto kan ha regelmessig form kontoer eller konti.
Alle substantivene skal stå i ubestemt form flertall; - etter tall og etter ordene mange, flere, noen,
og når setningene kommer med nye opplysninger: De har fått problemer
1
Substantivbłyning
Entall Flertall
Hunkjłnn : ei skive, ei drue to skiver, noen druer
Hankjłnn : en kopp tre kopper
Intetkjłnn (en stavelse ): et egg, et brłd to egg, tre brłd
Sammensatte ord błyes slik som siste del av ordet. Ei oste skive błyes som ei skive , og
et knekke brÅ‚d bÅ‚yes som et brÅ‚d , altså uten –er i flertall.
Substantivene står i ubestemt form etter tall og noen .
Flertall
Substantiv som slutter på -el, trekkes sammen i flertall: en regel - to regler.
Personer som slutter på -er, få -e i flertall: en baker - to bakere.
Bestemt og ubestemt form
Ubestemt form: lege
Vi har ubestemt form etter ubestemt artikkel (en lege), etter genitiv (barnaslege), etter
eiendomspronomen (din lege).
Bestemt form: legen
Vi har bestemt form foran eiendomspronomen (legen min).
Vi har også bestemt form når vi henviser til en bestemt person eller rolle:
Legen sa at......
Hvis vi mener "en eller annen lege", kan vi ha ubestemt form, men da må vi også ha artikkel:
En lege sa at......
Substantivbłyning
Hovedmłnster
Entall Flertall
ubestemt bestemt ubestemt bestemt
Hankjłnn: en benk benken benker benkene
Hunkjłnn: ei dłr dłra* dłrer dłrene
Intetkjłnn: et sted stedet steder** stedene
Andre młnster:
Intetkjłnn, en stavelse:
et land - landet - land - landene
Personer på -er:
en tysker - tyskeren - tyskere - tyskerne
Vokalendring i ubestemt form flertall gir også vokalendring i bestemt form:
błker -błkene.
* Hunkjłnnsord kan błyes som hankjłnnsord: en dłr - dłren - dłrer - dłrene.
** et sted er unntak fra regelen om at enstavelsesord ikke får -er i flertall.
Substantiv med uregelmessig błyning
Noen młnstre:
a - e
ei natt netter nettene
2
ei and ender endene
en hovedstad hovedsteder hovedstedene
ei strand strender strendene
ei tang tenger tengene
ei tann tenner tennene
en mann menn mennene
ei hand hender hendene
en far fedre fedrene
o - Å‚
ei mor młdre młdrene
en bror brłdre brłdrene
ei bok błker błkene
en fot fłtter fłttene
ei rot rłtter rłttene
en bot błter błtene
en bonde błnder błndene
å - e
ei hånd hender hendene
a - Å‚
ei datter dłtre dłtrene
e - ć
et kne knćr knćrne
et tre trćr trćrne
et håndkle håndklćr håndklćrne
et lommetłrkle lommetłrklćr lommetłrklćrne.
BÅ‚yning av substantiv
Ubestemt form
Etter mange og noen:
" mange venner
" noen błker
Etter genitiv:
" lćrerens bok
" lćrerens błker
I oppgaven må det vćre entall: lćrerens bok, fordi adjektivet ny står i entall:
Lćrerens bok er ny (Men: Lćrerens błker er nye. )
Etter hvilken:
" Hvilket land (entall)
" hvilke land (flertall)
3
Bestemt form
Foran pronomen:
" vennen min
" boka di
I hunkjÅ‚nn bruker vi –a i bestemt form + mi/di: kona mi
Hvis vi bruker –en i bestemt form, har vi min/din: konen min.
Bestemt form flertall etter en av: en av vennene mine.
Sammensatte substantiv
Et substantiv som forteller mer om et annet substantiv, skrives sammen med dette.
Ordene kan settes rett sammen:
" skinnsko
" dameklćr
" kjłkkenbord
+-e
En del enstavelsesord får -e:
" barnesko
" juletre
+ -s
En del ord får -s:
" sportssko
" arbeidsklćr
Alle ord som ender på - dom,-skap, -het og -sjon får -s i sammensetninger.
PRONOMEN
Pronomen, 3. person
Vi bruker han om personer som er gutter eller menn.
Vi bruker hun om personer som er jenter eller kvinner.
Når vi ikke snakker om personer:
Vi bruker den om substantiv som er hankjłnn og hunkjłnn.
Det gjelder også byer (en by) og elver (ei elv).
Vi bruker det om substantiv som er intetkjłnn.
Det gjelder også land (et land).
Flertall
4
Vi bruker de både om personer og ting.
Det gjelder også stedsnavn i flertall.
Pronomen, subjektform og objektform
Entall
Subjekt Objektform
1. person jeg meg
2.person du deg
3.person hun henne (jente, dame)
3.person han ham/han (gutt, mann)
Flertall
1. person vi oss
2.person dere dere
3.person de dem
Vi bruker subjektformen når ordet er subjekt i setningen: De er her.
Ellers bruker vi objektformen: Jeg ser dem. Jeg snakker med dem.
Refleksivt objekt
Å ta på seg varme klćr er et refleksivt uttrykk. Subjekt og objekt er samme person.
I 3. person (han, hun, de) har vi en spesiell refleksiv form av pronomen, seg.
Entall
1. person: Jeg må ta på meg varme klćr.
2. person: Du må ta på deg varme klćr.
3. person: Han må ta på seg varme klćr.
Hun må ta på seg varme klćr.
Flertall
1. person: Vi må ta på oss varme klćr.
2. person: Dere må ta på dere varme klćr.
3. person: De må ta på seg varme klćr.
Hun tar på henne varme klćr betyr at hun tar på en annen jente/dame varme klćr.
Det er to ulike personer.
Påpekende pronomen
nćrme lenger borte
Hankjłnn denne den
Hunkjłnn denne den
Intetkjłnn dette det
Flertall disse de
Påpekende pronomen avhenger av substantivets kjÅ‚nn og tall, og av om det vi peker på er nćr
oss eller lenger borte:
Liker du best denne jakka (her hos meg) eller den (der borte)?
5
Liker du best disse sokkene (her hos meg) eller de (der borte)?
Pronomen og substantiv
Pronomen kan bestemme om substantivet skal ha bestemt eller ubestemt form.
Vi har ubestemt form etter eiendomspronomen:
" Mi bok
" Mine błker
Vi har bestemt form foran eiendomspronomen:
" Boka mi
" BÅ‚kene mine
Normalt har vi bestemt form etter påpekende pronomen:
" Denne boka
" Disse błkene
Pronomen og substantiv
Pronomen kan bestemme om substantivet skal ha bestemt eller ubestemt form.
Vi har ubestemt form etter eiendomspronomen:
" Min beste venn
" Mine venner
Vi har bestemt form foran eiendomspronomen:
" Vennen min
" Vennene mine
Husk flertall etter en av&
" En av mine venner
" En av vennene mine
Eiendomspronomen
Min og din błyes etter substantivet.
Hankjłnn: pennen min pennen din
Hunkjłnn: veska mi veska di
Intetkjłnn: passet mitt passet ditt
Flertall: nłklene mine nłklene dine
Refleksivt eiendomspronomen, sin
I tredje person (hun, han, de) bruker vi sin når subjektet "eier" objektet.
Pronomenet sin błyes etter substantivet
6
"Eier" Hankjłnn Hunkjłnn Intetkjłnn Flertall
Hun selger bilen sin hytta si huset sitt skiene sine
" Hun skal selge bilen sin. (Hun eier bilen.)
" Han skal besłke mora si. (Det er hans mor.)
" Sin kan ikke stå i subjektet:
" Mora hans er syk.
Eiendomspronomen
Vår bÅ‚yes etter substantivet:
" Vi hjelper dattera vår .
" Vi hjelper sÅ‚nnen vår.
" Vi hjelper barna våre.
Sin błyes etter substantivet:
" De hjelper dattera si.
" De hjelper słnnen sin.
" De hjelper barna sine.
Vi bruker sin når subjektet er i 3. person (han, hun, de) og "eier" objektet.
I subjektet kan vi ikke bruke sin:
" Dattera deres spiller fotball.
" SÅ‚nnen deres spiller klarinett.
" Barna deres går på skolen.
Pronomen, objektform
Subjektform Objektform
jeg meg
du deg
han ham/han
hun henne
vi oss
dere dere
de dem
Refleksivt objekt
å glede seg
" Jeg gleder meg
" Du gleder deg
" Han gleder seg
" Hun gleder seg
" Vi gleder oss
" Dere gleder dere
7
" De gleder seg
I 3. person (han, hun, de) er refleksivt pronomen seg. Subjekt og objekt er samme person.
Eiendomspronomen
3. person
" Hun reiser sammen med broren sin.
" De besłker besteforeldrene sine.
Eiendomspronomenet er sin når subjektet "eier" objektet. Sin bÅ‚yes etter substantivet.
" I subjektet bruker vi ikke sin:
" Hun og broren hennes skal reise.
" Besteforeldrene deres gleder seg.
VERB
Presens
Presens slutter oftest på r og kan vćre verb i en setning:
Hun lager mat.
Infinitiv
Etter verbene vil, kan, skal, må, og bÅ‚r har vi infinitiv: Hun kan lage mat.
Etter en del andre verb og etter preposisjoner har vi infinitiv med å:
Hun liker å lage mat. Hun er glad i å lage mat.
Preposisjonen er del av et fast uttrykk: vćre flink til, vćre glad i, vćre opptatt med.
Infinitiv og presens
Presens
kan vćre verb i en setning:
Han snakker norsk. Hvilke språk snakker du?
Infinitiv
Etter verbene vil, kan, skal, må, bÅ‚r har vi infinitiv: Han kan snakke norsk.
Etter en del andre verb og etter preposisjoner har vi infinitiv med å:
Han pleier å snakke norsk. Han har lyst til å snakke norsk
Nåtid
Når vi forteller om en situasjon som eksisterer nå, bruker vi vanligvis presens.
Når vi forteller hvor lenge situasjonen har vart, bruker vi perfektum.
8
" Jeg bor her nå.
" Jeg har bodd her i ett år.
Preteritum
Regelmessige verb har disse endelsene i preteritum:
-te:
" like - likte
" begynne - begynte
Slik błyer vi mange verb med en konsonant fłr -e i infinitiv
og noen verb med to like konsonanter.
-et
" jobbe - jobbet
" slutte - sluttet
Slik błyer vi mange verb med to konsonanter fłr -e i infinitiv.
Vi kan ha endelsen -a i stedet for -et: jobbet - jobba, slutte - slutta
-de
" pleie - pleide
Slik błyer vi mange verb med -v eller -ei foran -e i infinitiv.
-dde
" bo - bodde
Slik bÅ‚yer vi noen verb som slutter på andre vokaler enn -e i infinitiv.
Uregelmessig błyning
Mange verb har en annen form i preteritum:
" gå - gikk
" legge - la
" se - så
" selge - solgte
" skrive - skrev
" sove - sov
" stå - sto(d)
" ta - tok
Uregelmessig błyning
Mange verb har uregelmessig błyning.
Infinitiv Preteritum Perfektum
be ba(d) har bedt
9
bli ble har blitt
dra dro(g) har dratt
drikke drakk har drukket
dł dłde har dłdd
falle falt har falt
finne fant har funnet
forstå forsto(d) har forstått
fortelle fortalte har fortalt
få fikk har fått
gi ga(v) har gitt
gjłre gjorde har gjort
gå gikk har gått
ha hadde har hatt
hjelpe hjalp har hjulpet
holde holdt har holdt
komme kom har kommet
legge la har lagt
ligge lå har ligget
lłpe lłp har lłpt
młte młtte har młtt
se så har sett
selge solgte har solgt
sette satte har satt
si sa har sagt
sitte satt har sittet
skrive skrev har skrevet
sove sov har sovet
stå sto(d) har stått
synes syntes har syntes
ta tok har tatt
treffe traff har truffet
vinne vant har vunnet
vite visste har visst
velge valgte har valgt
vćre var har vćrt
Fortid
Preteritum bruker vi om fortid.
Vi snakker om noe som skjedde i fortida. Ofte har vi tidsuttrykk som:
10
" for noen år siden
" i fjor
" i 2003
" da jeg var liten osv.
Perfektum
kan vi bruke om noe som starter i fortida og fremdeles varer.
Vi kan også bruke perfektum om noe som er skjedd fÅ‚r, men som har konsekvenser nå.
" Jeg har studert norsk i flere år
" Jeg studerer fremdeles norsk
" Jeg kan norsk nå. (fordi jeg studerte det i flere år i fortida)
Framtid
Skal + infinitiv bruker vi om framtid når vi kan planlegge eller bestemme over handlingen.
Kommer til å + infinitiv kan vi bruke om tilstander som vi ikke kan bestemme over.
Ordstilling
Subjektet kommer fłrst i setningen eller like etter skal:
Jeg skal flytte
I neste uke skal jeg flytte
Pluskvamperfektum
Vi lager pluskvamperfektum ved hjelp av hadde + perfektum partisipp av verbet.
infinitiv preteritum perfektum
lese leste har lest
skrive skrev har skrevet
lest og skrevet er perfektum partisipp.
Vi bruker pluskvamperfektum for å fortelle at en handling var slutt fÅ‚r en annen handling i fortida:
Da vi hadde spist, gikk vi ut. (FÅ‚rst spiste vi, så gikk vi ut.)
Modalverb
Presens Preteritum
skal skulle
vil ville
må måtte
kan kunne
błr burde
Modalverb i preteritum bruker vi blant annet i indirekte tale etter et annet verb i preteritum:
" Hun sier: Jeg vil ikke komme. (presens)
" Hun sa at hun ikke ville komme. (preteritum)
Passiv
11
Vi lager presens passiv med hjelpeverbet blir + perfektum partisipp av hovedverbet:
Presens aktiv Presens passiv
Legen opererer pasienten. Pasienten blir operert.
Lćreren gjennomgår oppgavene. Oppgavene blir gjennomgått.
Perfektum partisipp finner vi i perfektum aktiv:
Infinitiv preteritum perfektum
behandle behandlet har behandlet
reparere reparerte har reparert
sende sendte har sendt
skade skadet/skadde har skadet/skadd
gå gikk har gått
gjłre gjorde har gjort
Presens bruker vi om nåtid og fremtid.
Passiv, preteritum
Vi lager preteritum passiv med hjelpeverbet ble + perfektum partisipp av hovedverbet:
Preteritum aktiv Preteritum passiv
Legen opererte pasienten. Pasienten ble operert.
De solgte huset. Huset ble solgt.
Perfektum partisipp finner vi i perfektum aktiv:
Infinitiv preteritum perfektum
behandle behandlet har behandlet
reparere reparerte har reparert
sende sendte har sendt
legge la har lagt
lage laget har laget.
Dersom vi nevner hvem som gjorde handlingen, bruker vi vanligvis preposisjonen av:
Lćreren forklarte oppgaven. Oppgaven ble forklart av lćreren.
ADJEKTIV
Adjektivbłyning
Flertall
Adjektivene har  e i flertall: De er billige. De er utenlandske.
Intetkjłnn
Adjektivene har -t i intetkjłnn: Det er kaldt.
Adjektiv som slutter på  ig har ikke  t: Det er billig.
Flertall
Adjektivet ender på -e.
Adjektiv som slutter på -el, blir sammentrukket og dobbelt konsonant forenklet:
12
" (gammel) >gamle
Intetkjłnn
Adjektivet ender på -t.
Noen adjektiv har -tt.
Adjektiv som slutter på -ig, får ikke -t.
Moderne er ubłyelig. Det heter moderne i entall og flertall.
Antonymer
" Personer er gamle eller unge.
" Ting er gamle eller nye.
" Ting er lette eller tunge.
" Oppgaver er lette eller vanskelige.
Adjektiv og substantiv
Disse + gode viser at substantivet må vćre flertall. Det er vanlig med bestemt form etter disse:
kakene
Noen gode viser at substantivet må vćre flertall. Vi har ubestemt form etter noen: kaker.
Dette + godt viser intetkjłnn entall. Det er vanlig med bestemt form etter dette: brłdet.
Et godt viser intetkjÅ‚nn entall. Det må vćre ubestemt form etter et: brÅ‚d
Ei god viser at substantivet må vćre hunkjÅ‚nn entall. Ubestemt form etter ei: kake.
Denne + god viser entall hankjłnn eller hunkjłnn. Vanlig med bestemt form etter denne: kaka.
Adjektiv og substantiv
ubestemt form bestemt form
ei fin bok den fine boka
mange fine błker de fine błkene
Adjektivet har bestemt form med artikkel foran et substantiv i bestemt form.
Når adjektivet står etter et substantiv i bestemt form står det i ubestemt form:
Boka er fin.
Nasjonalitetsord
Adjektivene har ikke -t i intetkjłnn ubestemt form.
I flertall og i bestemt form har de -e.
Ubestemt bestemt
Hankjłnn/hunkjłnn: en spansk film den spanske filmen
Intetkjłnn: et spansk slott det spanske slottet
Flertall: noen spanske elever de spanske elevene
Bestemt og ubestemt form
Ubestemt form
13
Adjektivet står i ubestemt form foran et substantiv i ubestemt form: et dyrt hus.
Det har også ubestemt form etter substantivet og verbet: Huset er dyrt.
Adjektivet błyes i kjłnn og tall:
Hankjłnn/hunkjłnn en dyr leilighet, ei dyr jakke
Intetkjłnn et dyrt hus
Flertall mange dyre klćr.
Bestemt form
Adjektivet står i bestemt form foran substantiv i bestemt form: det dyre huset.
Adjektiv i bestemt form slutter på  e. Artikkelen foran bÅ‚yes i kjÅ‚nn og tall:
Hankjłnn/hunkjłnn: Den dyre leiligheten
Intetkjłnn: Det dyre huset
Flertall: De dyre klćrne
Uttrykk for likhet:
Samme + substantiv:
" De betalte samme pris.
Like + adjektiv, adverb
" Det er like kaldt der som her.
" De kostet like mye.
Komparativ
De fleste adjektiv får  ere i komparativ:
komparativ
varm varmere
Mange vanlige adjektiv har uregelmessig błyning:
komparativ
gammel eldre
god bedre
ung yngre
tung tyngre
liten mindre
stor stłrre
ille verre
Komparativ błyes ikke.
Superlativ
De fleste adjektiv ender på -est i superlativ. De som slutter på -som og -ig, ender på -st. Mange
adjektiv har uregelmessige former:
komparativ superlativ
14
fin finere finest
morsom morsommere morsomst
vanskelig vanskeligere vanskeligst
gammel eldre eldst
ung yngre yngst
tung tyngre tyngst
liten mindre minst
god bedre best
ille verre verst
Foran substantiv i bestemt form får superlativen - e og artikkel foran. Det gjelder også når
substantivet ikke nevnes. Når det ikke er underforstått et bestemt substantiv, bruker vi intetkjÅ‚nn:
Hankjłnn/hunkjłnn: den eldste (personen) i familien
Intetkjłnn: det eldste huset i byen, det verste jeg vet
Flertall: de minste fuglene
Når superlativen står etter substantiv og verb, kan vi oftest bruke ubestemt og bestemt form på
samme måte:
" Denne boka er best eller:
" Denne boka er den beste
" Disse błkene er best.
" Disse błkene er de beste.
I ubestemt form błyes ikke superlativen
Adjektiv brukt som substantiv
Adjektiv kan stå alene i en setning på samme måte som et substantiv.
" Mange unge (mennesker) vil bli & .
" De gamle (menneskene) får pensjon fra staten.
Adjektivene bÅ‚yes på samme måte som om de hadde stått foran et substantiv:
en rik (person) - den rike (personen) - mange rike (personer) - de rike (personene)
Denne bruken av adjektiv er mest vanlig i flertall
TALL OG MENGDER
Priser
Sju kroner og femti Å‚re kan vi også si slik: sju femti.
Fem kroner og sytti Å‚re kan vi også si slik: fem sytti.
(75 på gammel tellemåte må ha og mellom: fem og sytti )
Ordenstall
Vi får ordenstall ved å sette -ende (-nde, -de) til grunntallet:
Grunntall Ordenstall
15
8 åtte 8. åttende
18 atten 18. attende
80 åtti 80. åttiende
16 seksten 16. sekstende
60 seksti 60. sekstiende
17 sytten 17. syttende
70 sytti 70. syttiende
Mange og mye
mange + substantiv i flertall: mange lamper
mye + entall, stofford, utellelig: mye lys
verb + mye: Det regner mye.
Mer og flere
komparativ
Utellelig: mye mer
Flertall: mange flere
utellelig
Jeg drikker mye kaffe. Jeg drikker mer enn fłr.
flertall
Jeg spiser mange kaker, flere enn jeg błr.
Flere kan også brukes om "ganske mange": Jeg har drukket flere kopper allerede.
Flest og mest
komparativ superlativ
Flertall, tellelig: mange flere flest
Entall, utellelig: mye mer mest
Superlativ i bestemt form
Vi har spist det meste (av maten = utellelig).
Vi har spist de fleste (av kakene = flertall, tellelig).
ingen, ingenting, noen eller noe
Utellelig: ingenting eller ikke noe: Jeg så ingenting/ikke noe (generelt).
Flertall: ingen eller ikke noen: Jeg så ingen/ikke noen (mennesker).
Når setningen allerede inneholder negasjonen ikke, kan vi ikke bruke ingen eller ingenting. Da
må vi bruke noen eller noe.
16
Mengdeord med motsatt betydning
Utellelig
Mye eller lite arbeid
Mer eller mindre arbeid (komparativ)
Flertall
Mange eller få elever
Flere eller fćrre elever (komparativ)
Begge
Begge brukes foran et substantiv i flertall, vanligvis i bestemt form.
Bestemt form i flertall ender vanligvis på  ene.
Personer på  er får -ne
De som slutter på m foran korte vokal, får -mm i bestemt form.
Barn heter barna i bestemt form flertall.
Flertall
Ubestemt bestemt
jobber jobbene
lćrere lćrerne
rom rommene
barn barna
Alt, all, alle, hele
Utellelig: Vi bruker all og alt ved stoff som vi ikke kan telle:
Hankjłnn/hunkjłnn: all maten
Intetkjłnn: alt łlet
Tellelig: Når det er én av ting som vi kan telle, bruker vi hele:
hele eplet, hele kaka, hele klassen.
Når det er flertall, bruker vi alle:
alle kakene, alle glassene, alle familiemedlemmene.
All, alt og alle kan ha substantivet i ubestemt eller bestemt form:
Generelt Spesielt
All mat er god. Vi har spist all maten.
Alt Å‚l er dyrt. Vi har drukket opp alt Å‚let.
Alle kaker er usunne. Alle kakene er gode.
ingen/ingenting
ingen = ikke noen
Vi bruker ingen/ikke noen om flertall. Ofte kan vi velge om vi vil bruke ingen eller ikke noen:
Jeg kjenner ingen/ikke noen (personer).
Vi har ingen/ikke noen lekser.
17
ingenting = ikke noe
Vi bruker ingenting/ikke noe om det vi ikke kan telle. Ofte kan vi velge om vi vil bruke ingenting
eller ikke noe:
Jeg forstår ingenting/ikke noe.
I sammensatt verbform skal ikke stå etter fÅ‚rste verb. Noen/noe skal stå etter siste verb.
Da kan vi ikke bruke ingen/ingenting:
Jeg vil ikke młte noen.
Vi har ikke fått noen lekser.
Jeg har ikke forstått noe.
Jeg vil ikke gjłre noe.
PREPOSISJONER OG ADVERB
Årstider, hÅ‚ytider og preposisjoner
Om + bestemt form
om vinteren: generelt, vanligvis (nåtid, fortid, fremtid)
Om vinteren er det kaldt her.
Om vinteren pleide jeg å gå på ski.
Vi planlegger å bo i Spania om vinteren.
Til + bestemt form
til vinteren: framtid, den vinteren som kommer.
Jeg skal lćre å gå på ski til vinteren.
I + ubestemt form
i vinter: denne vinteren, den nćrmeste.
Det er mye snł i vinter.
Det var mye snł i vinter.
Jeg skal flytte i vinter.
Jul/påske
Ved hÅ‚ytider som jul, påske, pinse er systemet annerledes:
I + bestemt form (i julen/ i jula, i påsken/i påska) kan brukes både om fortid, nåtid og framtid. Det
kan dreie som om det som vanligvis skjer i lłpet av denne perioden, eller om en spesiell
jul/påske:
Hva gjorde du i påsken? Hva pleier dere å gjÅ‚re i påsken? Skal dere reise bort i påsken?
Til + ubestemt form kan brukes om framtid: Barna kommer hjem til jul.
Tidsuttrykk
for  siden forteller om et tidspunkt i fortida.
om forteller om et tidspunkt i framtida.
i beskriver en periode, noe som varer en viss tid.
på bruker vi om et resultat, når man blir ferdig med noe i lÅ‚pet av en viss tid.
På
Det er vanlig å bruke på om egenskaper ved ting.
18
Preposisjonsuttrykk
Preposisjonen er en del av et fast uttrykk og henger sammen med ordene foran.
Preposisjonsuttrykk
Dette er faste uttrykk:
" ved siden av
" i nćrheten av
" til hłyre for
" til venstre for
" på grunn av
" til tross for
Preposisjoner
Dette er en vanlig bruk av preposisjonene:
" Til oss betyr at vi mottar noe, får noe.
" For oss betyr at det gjelder oss.
" Fra forteller om retning; komme fra et sted.
" Av forteller om årsak; dÅ‚ av tuberkulose.
" Av forteller om en basis, et grunnlag; laget av fisk, og til å fortelle hvem som har gjort
noe: laget av Per.
Uttrykk forhensikt
Når vi fortellerhvorfornoen gjÅ‚r det de gjÅ‚r, kan vi brukefor å + infinitiv:
Han begynte på kurs.Hvorfor?Han ville lćre norsk.
Han begynte på kursfor ålćre norsk.
Adverb
Adverb kan knytte setninger sammen og fortell hva slags forhold det er mellom setningene.
Verbet kommer på plass nummer to.
" Tid: FÅ‚rst gikk de tur. Så kom de hjem. (Så betyr etterpå når det er adverb)
" Årsak: Det var kaldt. Derfor ville de ikke gå ut.
" Motsetning: Det var kaldt. Likevel gikk de ut.
" Tillegg: Det var kaldt. Dessuten regnet og blåste det.
Lang, langt, lenge
Adverb
Tid: lenge
Hvor lenge har du vćrt her? I to timer.
De har ikke bodd her lenge (bare i noen uker).
Distanse: langt
19
" Hvor langt har du reist? 200 kilometer.
" Det er langt til sentrum ( mange kilometer).
Adjektiv
Foran et substantiv har vi adjektivet lang:
" Hvor lang vei er det? To kilometer.
" Hvor lang tid tar det? To timer.
Ved verb som ha, ta og bruke må vi adjektiv+substantiv:
" Vi har lang vei.
" Det tar lang tid.
" Vi brukte lang tid
Gradsadverb
Noen adverb kan stå foran adjektiv og adverb.
Nokså, temmelig og veldig har ulik styrke:
" Det er nokså vanskelig. (svakest)
" Det er temmelig vanskelig.
" Det er veldig vanskelig. (sterkest)
Helt betegner noe fullstendig, noe absolutt:
" Det er helt riktig/galt/fantastisk.
" De er helt utslitt.
Mye og enda står foran komparativ, enda er sterkere enn mye:
" Språket ditt er mye bedre nå, men det kan bli enda bedre.
Mye bedre kan bety at det var ganske bra eller ganske dårlig fÅ‚r.
Enda bedre kan vi bruke når det var bra fÅ‚r også.
SETNINGER
Ordstilling i hovedsetning
Ordstillingen i hovedsetninger fÅ‚lger et fast mÅ‚nster med verbet på plass nummer 2:
1 verb subjekt adverb verb
Jeg bor ikke der nå.
Nå bor jeg ikke der.
Men jeg skal flytte snart.
Snart skal jeg flytte.
Og og men står foran selve setningen.
20
Et trykklett objekt kan komme på samme plass som subjektet:
Jeg liker meg ikke her.
Nå liker jeg meg ikke her.
Ordstilling i spÅ‚rsmål
SpÅ‚rsmål med spÅ‚rreord har fast ordstilling:
Spłrreord verb(1) subjekt adverb verb(2)
Når kommer dere?
Hvorfor kommer du ikke?
Hvorfor vil dere ikke komme?
Hva har du gjort?
Setningsadverb
Disse adverbene står vanligvis etter (fÅ‚rste del av) verbet.
De kommer nok i morgen.
Hun har ikke studert norsk.
Dessverre og heldigvis kommer foran ikke, alltid og aldri:
" Hun kommer dessverre alltid for sent.
Vi kan starte en setning med dessverre og heldigvis, men da kommer verbet etterpå:
" Dessverre kan hun ikke komme.
" Heldigvis klarte jeg eksamen.
Det er også mulig å skille heldigvis og dessverre ut med en pause og komma:
" Dessverre, jeg kan ikke komme
Ordstilling i leddsetninger
I leddsetninger kommer subjektet foran verbet:
Subjunksjon subjekt verb
Da han var liten, & &
Selv om det er kaldt, & &
Verbet i hovedsetningen kommer rett etter leddsetningen:
" Da han var liten, bodde han i Spania.
" Selv om det er kaldt, gikk de ut.
Det skal vćre komma etter leddsetningen
Ordstilling i leddsetninger
Subjunksjon subjekt adverb verb
21
Hvis han ikke kommer, & .
Hvis han ikke har klart prłven, & .
Adverb som ikke, alltid og aldri kommer foran verbet i leddsetninger
For og Så
For og Så knytter sammen to hovedsetninger. På samme måte som og og men har disse ordene
ingen betydning for ordstillingen.
1 verb subjekt
& ., for hun er flink
& ., så hun vil gjerne studere.
& ., og hun vil gjerne studere.
& ., så nå vil hun gjerne studere
Derfor er et adverb. Når vi begynner en setning med derfor, kommer verbet etterpå:
1 verb subjekt
derfor vil hun gjerne studere
For
Etterforkommer en hovedsetning: for han var ikke frisk.
Likevel, derfor
Likevel og derfor er adverb som kan stå fÅ‚rst i en hovedsetning. Etterpå kommer verbet:
Likevel var han ikke frisk. Derfor var han ikke frisk.
Hovedsetning
1 verb subjekt adverb
for han var ikke frisk.
likevel var han ikke frisk
selv om, fordi
Etter selv om og fordi kommer leddsetning: selv om han ikke var frisk.
Leddsetning
subjunksjon subjekt adverb verb
selv om han ikke var frisk
fordi han ikke var frisk
Da eller Når
Da innleder leddsetninger som forteller om en hendelse eller en tilstand i fortida
Når innleder en leddsetning som forteller om framtid, og om hendelser som gjentar seg nå for
tida, eller gjentok seg i fortida.
22
Indirekte tale
En fortellende leddsetning starter med at ( som kan slłyfes).
En spłrrende leddsetning starter med om eller et annet spłrreord.
Når vi innleder med verb i preteritum, er det vanlig å bruke preteritum også i leddsetningen - i det
fÅ‚rste verbet. Også pronomen må ofte forandres.
Leddsetning
- Jeg vil ikke dra. Hun sa at hun ikke ville dra
- Har du flyttet? Hun spurte om jeg hadde flyttet.
- Hva sier de? Hun spurte hva de sa.
Som-setning
Som-setninger er leddsetninger som forteller mer om et substantiv som står foran.
& et hus som er nytt.
& et hus som ikke ligger i sentrum.
& et hus som vi liker godt.
& et hus som du må se.
& et hus som vi nok må pusse opp
Ordet som står i stedet for ordet det i setningen i parentes.
23