K14 (5)

JA.\ 1-ETERSEN.

H.-F. KI.

X-typen, som synes at vaere en karakteristisk fundkombination, desuten P-og Y-typen. Ogsaa M- og H-typen findes.

Det er utviisomt at denne type helt tilhorer rode aarh., et forste bevis herfor at den i flere tilfaeider forekommer sammen med X-typen; dette likesom Y-typen tyder paa at den i hvert fałd forekommer aarhundredet ut.

Type K (fig. 41—42).

Der findes en rsekke okseblad som bar kort sammentraengt skafthul-parti og litet utsvunget blad; saeriig overkanten er temmelig ret; eggen blir som folgę herav skjaev. Formen kan vaere mere eller mindre slank ; men i almindelighet er bladet temmelig langt. Skafthulflikene er av for-skjellig art, og efter denne forskjel kan typen deles i flere grupper. De kan entcn vaere omtrent som H-typen, liten spids flik oventil og laen-gere nedentil, eller de kan begge vaere litet utviklet, omtrent avrundet og som en gruppe for sig naesten uten utvidelse oventil og med almindelig

spids flik nedentil. Den forste av disse grupper glir let over i typene H og I. Andre grupper findes vist ogsaa. Saeriig slank type med sterkere utsvingning av underkant og som folgę derav skjaev egg horer til de yngste former.

Typen forekommer sammen med sverd av for-skjellig type, av X-, Q-, Y-og S-typen, men ogsaa M-og I-typen. Spydspidsene

l'ig. 40.    V’. Aas, Eidscold, Akh. .

Fig. 41. Koli, W-irdal, Krist. *'j-Fig. 42. Ilerg, l.niten. Iletl.

er slanke, ranglene er unge.

Det er ingen tvil om at vi her har for os unge typer; ingen av dem er fundet sammen med aeldre vaaben, mens de nok er fundet sammen med yngre og yngste typer. Som hel-het kan disse grupper saet-tes til iode aarh. Atsaette

1919. No. 1.

DE NORSKE VIKINCESVEI!D,

45

op nogen typologisk utvikling eller noget kronologisk skille mellem de for-skjellige grupper kan jeg derimot ikke paata mig; dertil glir de for meget over i hverandre, er for litet skarpt utprsegede.

Type L (fi g. 4 3).

Bladet samme hovedform som foregaaende grupper, skafthulpartiet derimot eien-dommeligsaerpraeget med skaft-flikene ret avskaarne eller av-buttede.

Disse okseblad forekommer sammen med sverd av P-, Z- og E-typen. Spydspidsene er G-, K- eller M-typen. Ranglene er unge eller av de yngste. Skjoldbulene R 565 og R 563.

Typen horer da tydelig-vis likesom folgende til de yngste av vikingetidens okse-bladtyper; dens begyndelse synes at maatte ansees at til-horę iode aarhundredes midte, og den gaar tydeligvis helt 1 ned i ute aarh.^{1 2}. Herpaa synes sverd av Z- og E-typen saeriig at tyde. — Herpaa tyder ogsaa et eksemplar som C 5545 fra Hafsten, Grans-herred, hvor formen synes at vaere rent middelaldersk, med mere utvisket skafthulparti, men dog tydelig beslegtet med L-typen. Sverdet av Z-typen (C 5044) har da, som

Fic. 43. Mosebo, Hjartdal. Ilrb.

F’ig. 44. Halsteinshov, I.oiten. lled, ~/₅. Fig. 45. Homerstsul, Stnnge, Ileil. “5.

¹ 1 et fund fra Jamtland daterer K. Kjellinark (Vmer 1905: Et grafTait Iran den yngre jiirnaldern i As i Jiimtland s. 351 fi*,: oksebladet avb. s. 358 tig. 4 et okseblad ar denne type til ca. 1000.

46    JAN PETERSEN.    H.-F. KI.

vi senere skal horę, ogsaa det rent middelalderske traek med underhjalts-underkant gaaende ned i en liten spids paa midten. — Eiendommelig er det for naevnte okseblad C 21211 fra Saaheim, hvor bladet er av den eien-dommelige type som b!ev naevnt under E-typen, og som maa tilhore vikinge-tidens aller sidste tid.

Type M (fig. 44 — 45).

Storre eller mindre eksemplarer, kanske de sidste de talrikste. Bak skafthulflikene et rektangulaert, naesten kvadratisk parti, htorfra flikene temmelig brat svinger sig opad og nedad. De staar litt skjaevt til hverandre, den nederste litt laengere og litt mere fremskutt. Halsen slank, overkant og saeriig underkant sterkt utsvunget, eggen utpraeget skjaevt i forhold til skafthulpartiet. Like for eggen er der dannet en tyk kant paa tvers av bladet i likhet med E-typen, men uten nógen sammenhaeng med denne types avsats. Bladet er ellers ganske tyndt og blir for de storre eksem-plarers vedkommende sterkt utsvunget (sl. R 558).

Disse okseblad forekommer sammen med sverd av utviklet Q-type, X-typen, Z-, T- og E-typen. Spydspidsene er K- og M-typen, skjoldbuler er R 563 og 565. — Ved siden av forrige type horer denne til rikinge-tidens yngste, men gaar sikkert endnu laengere ned, tilhorer vistnok vaesentlig ute aarh. Derpaa tyder fundet fra Loiten (C 10658 ff.) med sverd av rent middelaldersk E-type. I likhet med de storre eksemplarer av denne type har ogsaa typen R 560 lovtyndt blad; men her er flikene symmetriske, og eggen staar ret. Imidlertid kjender jeg intet eksempel paa at denne type er fundet sammen med sikre vikingetidssaker, og den maa derfor helst skilles ut fra vikingetiden og ansees at tilhore middelalderen.

Interessant er med hensyn til de sene typer fundet B 4620 fra Skeie, Ulrik, S. B. Her er sammen fundet 7 okseblad; derav er 2 av M-type med sterkt utsvunget lovtyndt blad, bladets beskaffenhet minder i det hele her helt om R 560. Desuten er der fundet 5 smaleggede okseblad av K—L-typen, med lange slanke, litet utsvungne blad og sammentraengt skafthulparti. Paa grund av stykkenes forrustede tilstand kan skafthulflikenes form ikke sikkert bestemmes. Et enkelt av oksebladene synes dog sikkert at tilhore L-typen. Alt i alt er dog fundet et nyt bevis for at typene K og L gaar helt ned i middelalderen; til denne tid maa sikkert dette fund regnes.

1919. No. I.    »    DE NORSKE VIK1NGESVERD.    47

1

C"

Heller ikke for oksebladenes vedkommende kan materialet siges at vaere helt uttommende behandlet ved den ovenstaaende typologiske inddeling. Der findes former som synes at vaere utviskede degenererte eksemplarer av enkelte av de foregaaende typer eller eiendommelige saerutviklinger. Yi har saaledes en gruppe paa 5 stykker som ganske mangler skafthulfiiker baade oventil og nedentil. Bladet er symmetrisk i eggen. Allikevel er disse okseblad gjennemgaaende fundet sammen med yngre vaaben med sverd av M-, Q- og X-typen, spydspidser av K-typen. Muligens kan den betragtes som en slags degeneration av G-typen.

Enkelte faa eksemplarer er svsere og tunge, skjaeve i eggen med smalt skafthul og av og til eiendommelig ubestemt skafthulparti. 2 eksemplarer av denne art er fundet med sverd av X-typen *. Disse okseblad kan for-klares i sammenhaeng med H—I-typen, men kan ogsaa veere videre utvik-linger av de yngre K-typer. Rent middelaldersk med forlaenget skaftfal er et okseblad fra Valdres: C 19759—60 fra Tildeim, V. Slidre, fundet med spydspidser av M-type.

C. Skjoldbuler.

Av skjoldbuler er det ikke mange former i vikingetiden. Her kan fremdeles godt gjaelde Ryghs typeraekke i »Norske 01dsager« : 562—565. Den typologiske utvik!ing for de tre forste av disse er klar. R 564 er selvfoIgelig den aeldste form med den hoie avsats som f. eks. skjoldbulene

2

de aeldre av Vendelgravene³. Det er tydelig at R 564 med sin svaere

3

form er en direkte utvikling av disse, skulde altsaa tilhore gde aarhundredes