168
JAN PETERSEN.
H.-F. KI.
1919. No. I.
DE NORSKE VIKINGESVERD.
I69
Rygnestad, Valle, Ned.
av typen. Hvorledes typen rent typologisk set er opstaat, er det efter min mening nu ganske umulig at uttale sig med visshet om. Siden vi ikke her som ved C-typen har nogen mere utbredt prototyp som kan ha vaeret forgjcenger for vor type, kan vi heller ikke som ved C-typen paa-
Typen kan ellers optroe temmelig varierende, men samler sig allikevel om to hovedgrupper. Den ene (fig. 130) minder i meget om P-typen, bare at hjaltene i type Y i almindelighet er svaerere og uten metalbelaeg og
uten P-typens ornering. Blandingstype av begge hovedgrupper kjendes ogsja (se fig. 133 a). I de fleste tilfaelder er overhjalt paa sverd av denne type for-synet med en horisontalt gaaende furę som en slags antydning til skille mellem hjalt og knap, slik som vi bar set det ved flere typer, saerlig hvor overhjalt typo-logisk er vokset sammen til ett stykke av los knap og hjalt. Den anden og tal-rikste hovedgruppe (fig. 131 —132) har ganske lavtunder-hjalt og det antydede »over-hjalt« av samme ringe hoide; den antydede »knap« er mere avrundet i endene. Imidlertid kan jeg ikke paa-vise nogen type med los knap som kan ha vaeret for-gjaenger for type Y uten B 5795 fra Bolsaeter i Jolster (fig li)- Dette eksemplar viser en paafaldende likhet for overhjalts vedkommende med f. eks C 19725 fra Tingelstad i Brandbu. Men B 5795 synes efter de ovrige vaaben i fundet at maatte dateres betydelig seldre end type Y, skjont C 19725 paa grund av det forholdsvis korte underhjalt vel tilhorer typologisk et seldre stadium staa at typen er norsk eller nordisk, vi maa sikkerlig gaa til fremmed op-rindelse. Og som vi senere skal se, maa denne ganske sikkert sokes ad ostlig vei. Det synes dog rimelig med hensyn til den typologiske be-stemmelse av den talrikste gruppe at opfatte den antydede knap som opstaat av den tredelte knap med dyrehoder paa sidene. Vi kan jo for saa-vidt peke paa den ostlige type Z.
Overhjaltets laengde er noksaa konstant, paa de fleste eksemplarer fra 7,5—9 cm., hoiden reksler fra 2,4—4,2 cm., overveiende fra 3 — 3,2 cm. Underhjalt veksler mere, like fra 9,3 —17,7 cm.; denne type kan saaledes ha like langt underhjalt som X-typen ; halvparten er 14 cm. og derover.
Hoiden veksler efter de to hoved-grupper mellem 0,6 og 2,1 cm.; ikke mindre end 10 er 1,1 cm. og der-under.
Til denne type regner jeg 19 eksemplarer. Klingen er rent over-veiende tveegget. Av 17 bestembare eksemplarer er 16 tveeggede og bare 1 enegget, dette av den mindre tal-rike hovedgruppe. Ingen av sver-dene har egentlig damascering, men et av dem har tydelig indlagte mer-ker paa klingenLikesaa synes sver-det B 1741 fra Hodne, Myking s. Lind-aas1 2, som har almindelig damascering paa klingen, at kunne vsere beslegtet 13' - tingelstad, Brandbu, Krist. tą.
med vor sverdtype Y.
De 19 eksemplarer er folgende3:
C 4120. Tveegget sverd. Skaaden, N. Fron, Krist.
C 19725. — — Tingelstad, Brandbu, Krist.
C 21038 a. — — Boen, Tinn, Brb. (blandingstype), avb.
Oldtiden VI s. 103.
B 5882. — — Tinn.
C 21633. Ubestemt. Telemarken.
170
JAN PETERSEN.
H.-F. KI.
B 5207. Tveegget sverd. *C 18798. — —
A 213. — —
*C 14945. Enegget sverd.
Nomeland, Hyllestad, Ned. Rygnestad, Valle, Ned. Haabberstad, Fjsere, Ned. Tingvatn, Hasgebostad, L. M
Fig. 132. Skaaden, N. Fron, Krist. * 2.
*
*St 864. Treegget sverd. *St 1451. — —
Nationalmuseet, Kjobenhacn.
Idso, Strand, Staw Prestegaarden, Suldal, Stav.
Seim, Roldal, S. B.
Eidnes, Ullensrang (blandingstype). Grov, Vik, N. B. lndviken, N. B.
Opdal, S. T.
Huseby, Buviken, S. T.
Re, Meldalen.
Tceegget sverd. Ukj. st.
I9I9. No. I. DE NORSKE VIKINGESVERD. 171
Utbredelsen gir her anledning til fiere bemerkninger. Mens den mindste gruppe nemlig er begraenset til Vestlandet og Sydvestlandet, er den almindelige type mest utbredt paa Ostlandet med Telemarken og Tronde-lagen. 2 av eksemplarene tilhorer en blandingstype, hvor underhjalt er som P-tj’pens uten metalbelaeg eller Q-typen, mens ocerhjalt er av den almindelige type; det ene av disse er fra Vestlandet, hvor ellers den mindre talrike hovedgruppe er den mest almindelige, det andet fra Telemarken. Begge typene tilsammenlagt er utbredt over hele landet. Til disse eksemplarer maa ogsaa naecnes T 9372 fra Tommeide, Donnes s. Nesna, Nordl., hvor sverdet er av den almindeligste type. Dette fund har saerlig betydning ved fundkombinationene og vil bli naevnt ytterligere nedenfor.
Vi skal dernaest gaa over til at behandle fundkombinationene. Av spj'dspidser er det 1 eksemplar av I-typen (C 1066 ff. fra Re, Meldalen). Regnes dertil det naevnte B 1741 fra Hodne i Lindaas som beslegtet med denne type, er dette sverd ogsaa fundet med spydspids av I-typen. Dernaest er typen G repraesentert i 2 fund (C 19725 ff. fra Tingelstad, Brandbu og B 1068 ff. fra Grov, Yik). Forovrig er det i flere eksemplarer K-typens varianter, deriblandt 3 eksemplarer med det karakteristiske flate parti paa bladets midte. Blandt spydspidsene er de ornerte naecnt unaer forrige type, B 5207 fra Nomeland, Hyllestad.
©ksebladene er i 3 tilfaelder av E-typen (St 864 fra Idso, Strand, B 1068—89 fra Grov i Yik og C 21633 fra Telemarken), ellers er de helt av I—K-typen |fig. 133 b); i fundet fra Nomeland er der ogsaa okseblad av M-typen. I ett fund (C 21038 fra Boen, Tinn) har vi skjoldbule av typen R 565 og rangle av yngre type, i to andre fund er der lave skjold-buler av type R 562—563, og i fundet fra Nomeland er der ogsaa skjoldbule av type R 565. Endelig har vi i fundet T 9372 fra Tommeide i Donnes dobbelte ovale spaender av type R 652.
Efter de to fund med spydspidser av 1-typen skulde det vaere rime-ligst at denne type er begyndt alt i forste halvdel av iode aarh.; herpaa tyder ogsaa oksebladene av E-typen, som paa Vestlandet, som for paavist, holder sig ind i iode aarh. Spydspidsene av G-t)-pen peker nedover mot midten av aarhundredet eller ind i dets anden halcdel, til slutningen av aarhundredet peker fundet B 5207 fra Nomeland; sakene er her rigtignok sammenblandet, saa noget helt sikkert kan ikke bygges herpaa. — Av saerlig interesse er fundet C 4120 ff. fra Skaaden, N. Fron. Her synes nemlig tydelig to fund sammenblandet. Sammen med det avbildede sterkt utviklede sverd av Y-typen er nemlig indkommet et sverd av H-typen av utpraeget aeldre svcerere type, desuten okseblad av D-typen, men ogsaa
Avb. Lorange 1. c. Tab. V fig. 3.
Ved * foran nummeret inenes at eksemplaret tilhorer den mindre talrike luwedgruppe.
B 1069. Grov, Yik, X. B. Avb. Lorange: Den yngre jernalders sverd. Tab. IV fig. 3.