66
JAN PETERSEN.
H.-F. KI.
1919. No. 1.
DE NORSKE VIKINGESVERD.
67
Type C' (fi g. 5 7 — 5 8)-
Denne type er en direkte utvikling av type B. Overhjalt er svaert, femsidet, bestaar av ett stykke med trersnit som type B, i aimindelighet
jevntykt, av og til ubetydelig av-smalnende nedentil eller oventil. Bredsidene er paa overhjalt oftest forsynet med to horisontalt staa-ende rygger eller utstaaende kan-ter, en hvor skillet var mellem hjalt og knap, og en mellem de yt-terste yinkelhjerner. Paa et eksem-plar i de Sandvigske samlinger er denne kant en efterligning av per-let traad (sl. fig. 64). Av og til er den ererste av disse rygger sleifet. Partiet mellem disse kanter er oftest indsvunget, ved de aeldre eksemplarer dog uten indsvingning likesom ved forrige type. Sjeldnere er disse rygger erstattet med ind-smidde striper eller utstaaende lister, som synes at vsere efterlig-ninger av tvundet eller glat traad som har yaeret indlagt i disse striper. I et enkelt eksemplar, B 1622, fra Saebe, Vik, Sogn, er der
Fig. 57. .Ustad, 0. slidre, Krist. 1/3. ' furen Paa overhjalt rest efter en
metaltraad. Endelig findes der en* kelte sserlig mindre hjalter hvor bredsidene er helt glatte. Underhjalt er oftest rygget med indsvingning mellem ryggene. Det kan dog ha samme indsmidde striper eller utstaaende lister som overhjalt.
Typen gjer likesom foregaaende et tungt og svaert indtryk. Hjaltene er likesom ved begge de forrige typer helt massive. Knappen eller over-hjalt kan naa en hoide av like til 6,4 cm. Disse sverd herer til de tyngste av alle vikingetidens sverd. Jeg har saaledes her veiet et sverd som
2 se < ilittiilen VII, Jan 1'etersen : En norsk syerdtype fra yikingetiden.
veiet 1,896 kg. (C 777 Vik, Nes, Hallingdal), det tyngste av de sverd som jeg har foretat prever med. Sandsynligvis er det bare type D som kan maale sig med vor type i tyngde.
Jeg kjender nu typen i no eksemplarer her i landet. Heri er ikke medregnet de sverd som har mistet overhjalt, men hvis underhjalt herer til denne type eller foregaaende. Av disse kjender jeg nu 33 eksemplarer, som altsaa blir at fordele paa typene C og B, mest paa den ferste. Av den egentlige C-type er 67 eneggede og 40 tve-eggede, 3 nedlagt uten klingę. Damascering forekommer vel at merke aldrig paa sverd av denne type. Paa det for naevnte eksemplar B 1622 er der imidlertid ind-skrift paa klingen, dog ikke med latinske bokstaver, men med runer, som kan yaere nordiske'. Av de 33 eksemplarer uten overhjalt er de 21 eneggede og bare 12 tve-eggede; som man ser, stemmer dette omtrent med forholdet ved C-typen.
F o r d e 1 i n g:
Smaal. |
Treeggede 2 |
Eneggede |
Lbest. |
Tilsainnien 2 |
Akh. |
3 |
I |
4 | |
Hedem. |
I |
2 |
3 | |
Krist. |
7 |
12 |
I |
20 |
Busk. |
6 |
5 |
11 | |
J. L. |
2 |
4 |
6 |
* Se llerom Magnus Olsens uttalelse i min ayhanilling! En norsk syerdtype, Oldtiden \ II s, 121.
I iir 55 —d. Skjonne. Norę. liusk.
midtparti som ringsverdene
1919. No. I. DE NORSKE V1KINGESVERD. 65
Sverdet er fundet med ekseblad av A-typen og spydspids som R 520 med furer paa fal og nedre del av bladet (fig 55 d). Samme sverdtype tilhorer muligens C 1878 fra Mela, Gjerpen, fundet med hei skjoldbule som R 564.
Sverdet maa helst opfattes som en forenkling, av typer med knap med heiere midtparti og dyrehoder paa sidene1 fra folkeiandringstiden. Ellers vil jo ogsaa andre typer med heiere kunne forenkles paa denne maate; men den uttrykkelige tredeling paa vort sverd synes naermest at peke paa den ferste av disse typer. Et sverd som Sophus Muller: Vor Old-tid s. 656 fig. 407 kunde vaeret forbilledet for vort sverd. Meget naer staar i ytre form sverdet C 203173 fra Steinsvik, Hol s., Le-dingen, som vel tilherer tiden omkring aar-hundredeskiftet med tidlig karolingisk orna-mentik og fundet sammen med eks av type C (fig. 56). Vi maa imidlertid Isengere tilbake i tid end denne type. Vort sverd er nemlig fundet sammen med eks og spyd som peker bakenfor vikingetiden. Spydet er av samme type som H. Schetelig netop har avbildet i »Nye jernaldersfund paa Vestlandet« s. 79 fig.
104, hvor det er fundet med enegget sverd uten hjalter, en almindelig fundkombination fra 7de periode. Vi har altsaa her for os et sverd som egentlig ikke herer yikingetiden til, men er av interesse ogsaa for yikingetiden ved at vise, at alt i denne tid begynder den hjemlige forenkling av syerdhjaltene som blir saa almindelig i yikingetiden, og som vi der skal here oftere om. At et saadant sverd er fundet heit oppe i Numedal, passer ogsaa med hvad vi senere skal here om.
Sl. Salin: Thierornamentik s. 104 lig. 259.
Vid.-Selsk. Skrifter. II. H.-F. KI. 1919. No. 1.