72
PBOLOGUS.
time nosti; obsecundo tamen nostris amminiculis fretas, illoram edacem liyorem postponendo, si quid nostra refert, [quod tos1 posteri hsec mei laboris emolumenta habebitis; qua in re si quid indocta parentis forisfpcit procacitas, clemens mandantis remittat caritas. Tu igitur, o Agnelle8, jurę didascalico mi prelate, utcun-que alii ferant hsec raea scripta legentes non rhetorico lepore polita, immo scrupulosis barbarismis implicite, gratanter ut decet amicum accipito. Neque enim laudis avidus ut chronographus existo neque vituperii stimulos ut falsidicus exbOrreo*, cum nihil a me de vetustatis serie novum vel inauditum assumpserim, sed in omnibus seniorum assertiones secutus. Si quid vefO nostris temporibus memoria dignum accidisse repperi, hoc ipsum* ad-didi. ąuoniam multorum magnificentias cum suis auctoribus ob scriptorum inopiam a memoria modernorum quotidie elabi perspejii.
1 Gj. quos Cd. 2 3 M. angnelle (kan ogsaa lteses anguellc) Cd. * M. exor-reo Cd. (den sidste r er saa aaben, at den ligner t) 4 5 6 7 B formoder ipse.
obsecundo] „jeg adlyder, stolende paa de Bjslpekilder, jeg
har, idet jeg tilsidesaetter Hensynet til Misundelsen, fora*avidb jeg overhovedet laegger nogen V»gt paa denne. “ , B. Henfprelsen af
„si quid n. r.“ til det foregaaende skyldes Gjeasing.
parentis] „af den, sont adlyder.“ B.
4. forisfecit] „d. e. offendit, nocuit (midd. lat.).“ B.
4. procacitas] „d. e. Ubeskedenbed i at have paataget sig et
Afbeide, som man ikke er roxen.“ B.