1919. No. i.
DE NORSKE V1KINGESVERD.
hic 1
igjen; her er hjaltene saa lave saa de i sig Selv Iignei „i-typen, bare med den forskjel, at den lilie jernknot er paa. For gannnel tid taler ogsaa det naevnte sverd (B 6295), som sikkert er B-type (fig. 7o a) hvorpaa senere er paasat knot. De overveiende eneggede klinger og endelig den mulige
utyikling av G-typen saet-ter ogsaa typen tydelig tilbake. Helt hjemlig tror jeg imidlertid den maa ansees for. Nogen dama-scering eller indskrifter er der lieller ikke at se paa klingene.
Type G (fig. 71).
Denne type bestaar bare av 4 eksemplarer. Overhjalt er opboiet i endenc, tildels i spiral: tnellem spiralboiningene er paa 3 av eksemplarene anbragt en firkantet knot likesom ved forrige type.
1 ekseraplar viser bare utvidelse i hoiden som en slags degcneration av typen. Underhjalt er paa 3 av eksemplarene boi et ned i endene niotsat over-hjalt, ogsaa i spiral. Hjaltene har ingen metalpry-delser. Dc 4 eksemplarer er:
C 1554. Dale, O. Slidre, Krist.
C 21660. Bergan, Vardal, Krist.
C 12749. Rokstad, Sands-voer, Busk.
C 16208. Bjornstad, Ko ken. Busk.
De tre har eneggede klinger og et tveegget. De er som nasvnt alle fra 0stlandet, 2 fra Kristians amt og 2 fra Buskeruds arat. De er des-vaerre ikke fundet sammen med andre vaaben. Det ene sverd fra Kristians amt C 21660 har imidlertid enegget klingę ganske av scramasaxens form, de ovrige har klinger av ren vikingetidsform; allikevel blir denne type at henfore til tneget tidlig tid, om end ikke dateringen kan ansees for helt sikker. Er min opfatning rigtig at type F ved sin knap er blit paavirket av type G, traekker dette jo ogsaa G-typen tilbake i tid. Det kan vel heller ikke vsere tvil om at en slik eiendom-melig type som denne i sin oprindelse maa betragtes som fremmed. Hvorfra denne oprindelse stammer, tor jeg imidlertid ikke uttale mig om.
Saertyper.
2) C 12009. Tveegget sverd. Rimstad. Hedrum,
J. L. (lig. 72).
Overhjalt 2 stykker. Hjaltene ryggede.brede Knappen tredelt, midtstykket haiere end sidestykkene. lljalter og knap ornert med solv-plater banket ind i rifler i jernet. Klingen, som er tvc-egget, er forsy net med da-
maseerede merker. Sverdet er fundet sammen med hoi skjoklbule som R 564 og rangle av asldste form. Ifolge fundkomhinationene maa da typen opfattes som meget gammel. Den maa tormodentlig v;ere en dege-neration av folkevandringstidens tredelte knapper med dyrehoder paa sidene. Paalaldende likhet viser knappen med knappen paa < 21704 (fig.
84), desv:erre fra ukjendt lindested. Det synes da her, som det er en knap av form som C 12009 som er faldt av sit lijalt og er blit anbragt paa hjalter av 11-typen, et lignende tilfaelde som ved E-typen. Man kan merke sig at knappen paa C 12009 er faestet bare ved tangen, ikke ved magier1.
1 Kt L-anske li^nciuk- svfnl kjcntler 12773: 3-
psim fra (luŁlaml.
86
JAN PETERSEN.
Il.-F. KI.
1919. No. 1.
])E NORSKE VIKINGESVERD.
Kimstaił. Iletlrum I. 1-.
\ ikt‘ii. Skanio
iiiuiHT runi;
.■ < • l VI mi <
3) C 1120. Enegget svcrd Roimaal, Keitcseid, Brb. (fig. 73). Overhjalt bare 1 stykke, tresidet, ender i to tapper, ellers jevne linjer. Det er ikke fundet sammen med andre oldsaker; det kan saaledes van-
skclig bestemt tidfaestes, synes at kumie opfattes enten som sam-meinoksen av overhjalt og knap paa f. eks. saertype 1 eller heller som knappen alene paa en slik type opfattet som overhjalt. Sam-menlign den likhet der er melleni knappen paa C 19809 (saertype i, lig. 55) og vort svcrd eller C 1951 |lig. 66| fra Strande, Opdal, hvor jo ogsaa bare knappen alene fungerer som overhjalt. Er der nogen sammenhreng melleni vort sierd og nogen av disse andre, saa blir det i Inert fale! at betragtes som tilhorende aeldre eikingetid, noget som ogsaa lil-dels stottes av den eneggede klingę.
41 C 8402. Teeegget sverd. I3ergsvikcn, Skaato, Brb. (fig. 74).
OverhjaIt bortfaldl, underhjalt er rygget, har unidelser i form av snuta haKkuleformede knotter paa over- og undersidc for endene av hjaltet. Uten omering. Dette maa tydeligeis vtere en efterligning av lijalt med nagle-hoder av brouse paa ovcr- og undersidc av underhjalt fra aeldre tid og slik som det endnu viser sig i aeldste yikingetid ved svertl som C 1977 fra Ophus, Yang, lled. av D-typen eller kański eiidnu bedre C 17315 fra Keakestad, Askini, Sniaal. av E-typen. Det er altsaa et nvt fomoielig eksempel paa heorledes man forcukler en type ved at la en dcl av den som er i 2 stykker, v.,kse sammen til . slykke. saaledes som vi saa det vcd den typologiske uteikling av "verlijall og knap av type B til type C, og som vi skal se det licie gangei i di 1 hilgi ma . Seerdet er fundet alene. men den typologiske slilling som det indtai, lydci paa at det er meget gammelt, i Inert fałd tilhm 1 r mldre vikmgrlid, lor te hakdel av 9cle aarli.
<1^„ fc % -: ■ ‘fv!
1 jir. Rnitnaal, Iw itcsful, i > r ł * - \
7) (i 7661. Enegget sverd, Kearberg, \ aagr, Krist. (lig. 75).
Overhjalt uten knap. Begge hjalter er ellers av summo type 0111 I typen, men overhjalts overkant er opboiet i begge endei "aslen som I typen, men har tydeligeis intet med denne at gjnre. Im 'legi .Impet nu 13- og G-typen, sterlig den sidste taler, ogsaa den smalę eneggede kling som harc er 4.3 rui. bied. - Svcrdet er fundet sammen med spyd-.pu (fig, 19) ntermest av 13-typen, men uten einger paa lalen, g („r „a;nmel saks. Srerdets tydelige sammenlueng med B- -