80682 K20 (5)

JAS PETERSEN.    H.-F. KI.

Brb.	3	IO	13
Ned.		I	I
L. M			O
Staw	2	6 i	9
S. B.		5	5
N. B	6	4	10
Rmsd.	I	2	3
S. T.	4	5 1	10
N. T.	2	4	6
Ukj. st.	I	6	7
	40	67 3	I IO

Denne type er altsaa utbredt over hele landet. Det er dog m. h. t. utbredelsen enkelte ting at merke, saaledes fattigdommen i det i vikinge-tiden ellers saa rike Hedemarkens amt, likesaa i Akershus atnt; heller ikke Jarlsberg og Larviks amt viser noget storre antal, naar hensyn tages til at dette amt har det rikeste sverdmateriale naest Oplandsamtene. Derimot er typen rikelig repraesentert i de indre amter Kristians, Buskerud og Brats-berg, likesom der heller ikke er faa paa Yestlandet like fra Jaederen indtil Trendelagen.

Av \aaben.som forekommer sammen med sverd av denne type, skal vi her forst merke os oksebladene, hvorav ikke mindre end 16 eksem-plarer er av D-typen; i et par tilfaelder naermer formen sig B-typen og i et par andre E-typen. Likesaa forekommer eksemplarer av en videre ut-vikling av A-typen, paa overgang til H-typen. Av spydspidser er det saerlig type E, baade med og uten elliptiske figurer paa faleń, dernaest type B og i 2 tilfaelder type F. Endelig kjendes fra i fund type A, likesom type L er fra et av fundene med type E. Av skjoldbuler er det utelukkende R 564 med hei avsats. Av rangler er det altid den aeldre type. Av ovale sptender er der endelig i 2 fund eksemplarer av typen R 647. I et fund B 6178 og 6371 fra Ytterdai, Norddalen, er der dobbelt-begravelse, hvor mandsgraven er braendt og kvindegraven ubraendt. I den sidste er der ovale spaender av typen R 657; efter Montelius's krono-logi skulde disse vaere fra sidste halvdel av ęde aarh. De to begravelser kan imidlertid her ikke opfattes som helt samtidige, idet bl. a. gratskikken er forskj’ellig. Den samme forskjel i grarskikken og samme uoverensstem-melse i tid viser fundet B 6660 fra Degernes i 0rsten, hvor spaenden endog er av typen R 654, saaledes helt fra iode aarh.

Tidsstillingen skulde ogsaa for denne type synes klar. Okseblad av type D, som er almindeligst ved denne sverdtvpe, tilhorer tidlig vikingetid,

1919. No. I.    DE SORSKE V1KINGESVERD.    69

helst forste halvdel av 9de aarh., er en typologisk utvikling av type B, som delvis tilhorer 7de periode. Type E er igjen en videre utvikling herav; i sin tidligste form, med eggen ret i forhold til skafthullet, skafthul-llikene like overfor hinanden og avsatsen omtrent midt paa bladet, skulde denne type tilhore 2den halvdel av gde aarh., saaledes begynde ved aar-hundredets midte.

Spydspidstypen E, som er den almindeligste med denne sverdtype, kjendes her i landet fra aeldre vikingetid (se min diskussion heroin under behandlingen av typen under spydspidsene). Jeg skal i korthet gjenta bevisene herfor:    Denne type forekommer bare sammen med sverd av

utvilsomt aeldre typer som D- og E-typen, desuten i ett fund med en-egget sverd uten hjalter og i et andet fund med sverd av B-typen. Desuten er der vanligvis okseblad av typene A, B og D og skjoldbuler som R 564. Ranglene er altid av aeldre type. Vi har i det hele intet fund som viser at denne spydspidstype forekommer sammen med yngre saker. Den tilhorer sandsynligvis 9de aarhundredes forste halvdel.

Spydspidstypen B er som for paavist meget gammel, begynder i hvert fałd i 7de periode og tilhorer ellers aeldste vikingetid. Typen F gaar til-bake til 9de aarhundredes midte. Skjoldbulene peker i hvert fałd tilbake i tid, likesaa ranglene, som ogsaa synes at tilhore de former som viser hen til 9de aarhundredes midte. Det samme tyder de ova!e spaender paa.

Sverdtypen C begynder saaledes ved vikingetidens begyndelse og brukes helt til aarhundredets midte. Dette fremgaar av fundkombinationene.

Jeg har i mit for naevnte arbeide: »En norsk sverdtype fra vikinge-tiden« sokt at vise at denne type paa Vestiandet, i Trendelagen og til-dels i de indre bygder er en avloser av de eneggede sverd uten hjalter; derav den eiendommelighet, at klingene hos denne type er overveiende eneggede. Det er en hjemlig avloser av den hjemliggjorte type de eneggede sverd uten hjalter, saerlig den utvikling som disse har gjennem-gaat m. h. t. klingenes laengde. Jeg maa imidlertid her tilfoie, at det ikke bare er denne type som er en avloser, men saerlig ogsaa de aeldre eksemplarer av H-typen, likesom et par til av de mindre almindelige, men simple typer.

Jeg opfatter fremdeles typen som helt hjemlig. I Sverige kjender | jeg 7 eksemplarer. Av saerlig interesse er nr. 6001 fra Uppland, hvor overhjalt er av C-typen, men underhjalt av H-typen; et lignende tilfaelde skal vi horę om under H-typen fra Norge (T 6253 Re, Meldalen). 2 eksemplarer kjender jeg fra Gotland (Inv.-nr. 14623, 5604: 20), et fra Kalmar liln (Inv.-nr. 14338). et fra Yarmland¹ (i Karistads museum), og

¹ Se T. I. Arne: Iłńlrag till Yiirinlands fdrhistorin, Fornv:innen 1917 s. 35.

/o    JAN PETERSEN.    H.-F. KI

endelig har jeg set 2 sverd i Statens historiska museums magasin fra ukj. sted. Til samme type horer ogsaa benhjaltene fra Gotland med runeind-skrift paa det ene hjalt, som er avbildet i Manadsblad 1898—99 s. 75 fig. 31—32. I Danmark kjender jeg derimot ikke denne type. Derimot skal der efter notater som jeg i sin tid fik laane av professor Gustafson, vaere 2 i British Museum og 1 i Dublin. Endelig er et sverd av denne type fundet paa Orkney¹. Dette sverd har samme slags vćttrim, samme slags beslag om tangen av bronse, dannet av taetstillede dyrehoder, som vi senere skal horę om under H-typen, og hvorav jeg forovrig kjender endnu 2 eksemplarer til her i landet.

Jeg maa nu opfatte disse sverd fundet vesterpaa som en nordisk, saerlig norsk type. Typen gjor det samme svaere, tunge indtryk som karakteriserer saa mange av sverdene fra 9de aarhundredes forste halvdel, Vi skal nu imidlertid vende os til en type som i hvert fałd i sin oprin-delse gjor et fremmed indtryk.

Type D (fig. 59-60).

Hjaltene er svaere, ryggede, har avsmalnende tversnit. Knappen er tre-delt, hoiest paa midten. Baade hjalter og knap er irikt ornert med indlaegning i awekslende fordypede og ophoiede felter, i de fordypede bronse eller kobber, i de ophoiede solv. Menstret kan ellers vaere forskjellig. En egen gruppe er forsynet med raekker av smaa bronseknotter, ophoiede og med solv-belaeg. De skal vistnok forestille smaa dyrehoder (fig. 60). Andre har igjen raekker av korsformede figurer (fig. 59); atter andre med smaa ophoiede knotter i firkantede felter; men ogsaa andre monstre forekommer, (se avbildningshenvisningene under typefortegnelsen). Hyppig er der naglehoder, ofte storę, paa over- og underside av underhjalt, likesom knappen er fsestet ved nagler. Tangen er ogsaa ofte beklaedt med samme metalbeleeg, som i flere tilfaelder er vel bevaret. Nedenfor overhjalt og oven-for underhjalt er der ofte en »vettrim« av bronse, dannet av taetstillede dyrehoder eller efterligning herav, saaledes som vi horte om ved sverdet fra Orkney av forrige type.

Hjaltene kan naa en hoide av 3,4 cm. og knappen like til 4 cm., saa det blir et anseelig overhjalt. Skjont ingen av sverdene har helt bevaret klingę og ingen saaledes har sin fulde vegt, saa horer de allikevel blandt de tyngste av vikingetidens sverd. C 8095 veier saaledes 1,476 kg. og

¹ Se Troceeding* nf the Society uf the Anti<|uaries ot Scotland 1879—80 Vol. XIV s. 5

fig. 8 og J. Anderson: 1’roceeilings Yol. X s. 564 fig. 1 og Scotland in 1’agan Times The Iron Age s. 45 lig. 34.

I9I9. No. I.    DE NORSKE V1K1NGESVERD.    71

C 1977 1,346 kg. Typen gjor i det hele med sine svaere hjalter et tungt, men samtidig et pragtfuldt indtryk.

Disse sverd kjendes nu i ii eksemplarer her i landet; klingene er i de fleste tilfaelder meget daarlig bevaret; de er alle tveeggede, men bare paa 1 eksemplar kan man se damascering. 2 stykker er nedlagt uten klingę.

Disse ii er folgende:

1.    C 16276. Nasrheten av Moss, Smaal. (avb. Ab. 1891 pl. II, fig. 8).

2.    C 1868. Prestegaarden Aas, Akh.

3.    C 1977. Ophus, Vang, Hed. (avb. Rygh: Norske Oldsager nr. 506 og Undset: Til kundskab om vor yngre jernalder s. 7 fig. 2).

4. C 4058. Bjorke, Brandbu, Krist.

5. C 4072. Vaage, Krist. (avb. Ab. 1867 pl. III 31 og Undset 1. c. pl. II fig. 1).

6.    C 115548. Rugland, Mandat, L. M.

7.    St. 3962 a—b. Klepp, Stav. (ikke publicert endnu).

8.    B 1481. Halsno kloster, Fjelberg, S. B. (Loranges Katalog s. 143 og Schetelig: Vestlandets aeldste kulturhistorie s. 72 fig. 94).

9.    B 5774. Viken, Indre Holmedal, N. B. (avb. Berg. Mus. Aarb. 1903 nr. 3 fig. 10 s. 35).

10. B 6154. Henne, Gloppen, N. B. (avb. Berg. Mus. Aarb. 1908 nr. 3 fig. 13 s. 39).

it. C 8095. Ukj. st. (Telemarken?) (avb. Ab. 1877 pl. V fig. 22).

1 1890 optok I. Undset en fortegnelse over sverd av denne type fundet her i landet¹; hans listę optar 7 sverd; derav fragaar imidlertid hans T 63, som er fra middelalderen med helt rund knap. Siden hans fortegnelse er der altsaa kommet 5 til, antallet er naesten blit fordoblet.

Som man ser, har typen en usedvanlig jevn fordeling landet over, mangler dog endnu ganske i det nordenfjeldske.

Andre vaaben som forekommer sammen med sverd av denne type, er av spydspidser type E og F, av okser type D og utvidet form av type A, skjoldbuler som R 564. Endelig er der i to fund aeldre rangler.

Av fundkombinationene skulde typens tidsstilling vaere klar. Den skulde i hvert fałd vaere fra tidlig vikingetid, herpaa tyder spydspidser av E-type og okser av D-typen; likesaa sees klart at oksebladet C 1978 har

1

Til kundskab om vor yngre jernalder. Kr.a Yidenskabsselskabs Korhandlinger 1890 nr. 3.