Rzeczowniki:

En gryte (garnek) – gryten – gryter – grytene

En himmel (niebo) – himmelen – himler – himlene

Czasowniki:

Infinitiv – Presens – Preteritum - Perfektum

Å ramle (wpasc, spasc) – ramler – ramlet – har ramlet

Å oppdage (zauwazyc, odkryc) – oppdager – oppdaget – har oppdaget

Å ete seg mett (najesc sie) – eter seg mett – åt seg mett– har ett seg mett

Å synke (zapadac sie) – synker – sank – har sunket

Å gurgle (t.:wykrztusic z siebie)– gurgler – gurglet – har gurglet

Å havne (wylądowac, znalezc sie) – havner – havnet – har havnet

Å dø (umierac, umrzec) – dør – døde – har dødd

Przymiotniki:

Singularis - Pluralis

Fryktelig – fryktelige (straszny, okropny)

Mett – mette (syty, najedzony)

Przysłówki:

Fryktelig – strasznie, okropnie

VERB - CZASOWNIK

Et verb forteller oss hva noen gjør eller hva som hender. Verb uttrykker altså handling.

http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/v ... how1.html#

Eksempel: Anders skriver.

Verb kalles ofte gjerningsord fordi de betegner en handling. Vi kan findele dem etter betydningsinnhold slik:

· Tilstandsverb (være, hete)

· Hendelsesverb ( komme, foregå)

· Handlingsverb ( skrive, danse, løpe)

Verb kan vi bøye i tid: nåtid, fortid og framtid.

infinitiv - bezokolicznik - å skrive

presens - Presens forteller om det som skjer nå. - skriver

preteritum - Preteritum forteller om fortid og er hovedtid i preteritumssystemet - skrev

perfektum - Presens perfektum bruker du når du ikke sier når noe skjedde, men er opptatt av konsekvensen for situasjonen nå - har skrevet

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

preteritum perfektum - Preteritum perfektum bruker du når du skal fortelle om det som har skjedd før fortid - hadde skrevet

futurum - Du kan bruke presens futurum eller andre framtidsuttrykk til å fortelle om noe som er planlagt, eller handlinger som skal skje i framtida. - skal/vil skrive

futurum perfektum - skal/vil ha skrevet

preteritum futurum - Du kan bruke preteritum futurum når du skal fortelle om det som er etter fortid - skulle/ville skrive

preteritum futurum perfektum - skulle/ville ha skrevet

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Infinitiv - reise

Presens (nåtid) - reiser

Preteritum (fortid) - reiste

Presens perfektum - har reist/er reist

Preteritum perfektum - hadde reist/var reist

Presens futurum - skal reise

Preteritum futurum - skulle reise

Presens futurum perfektum - skal ha reist/ vil ha reist

Preteritum futurum perfektum - skulle ha reist/ville ha reist

Infinitiv--Presens--Preteritum--Presens Perfektum--Preteritum Perfektum--Presens Futurum--Preteritum Futurum

å lese---- leser -----leste ---------har lest -------------hadde lest----------- skal/vil lese------- skulle/ville lese

å smile--- smiler--- smilte-------- har smilt------------ hadde smilt---------- skal/vil smile------ skulle/ville smile

å gå------ går------ gikk---------- har gått------------ hadde gått----------- skal/vil gå--------- skulle/ville gå

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Presens (ofte kalt nåtid) - Czas terazniejszy

Presens bruker vi på mange måter, selv om grunnbetydningen uttrykker at noe skjer her og nå.

* Det som skjer nå: Jeg sitter og skriver. Nå begynner Dagsrevyen. I dag faller det dom i saken.

* Det som vanligvis skjer, eller som gjentar seg regelmessig: Kjøpesenteret holder åpent fra kl 10.00 til kl 20.00.

* Det tidløse: Skreia ligger vest for Mjøsa.

* Fremtid: Han kommer hjem om en uke

Preteritum (ofte kalt fortid) - Czas przeszly

* Vi bruker preteritum når vi omtaler fullførte handlinger i fortiden, både engangshandlinger og gjentatte handlinger. De reiste i går.

* Preteritum kan brukes i andre sammenhenger også, for eksempel i utrop: Det var litt av et varp! Dette var gode kjøttkaker!

Tidsaspektet her blir faktisk nåtidig, siden vi sier at kjøttkakene ”var gode” mens vi sitter og spiser dem. Dette er ikke gal språkbruk, slik enkelte tror, men en utpreget muntlig uttrykksmåte.

* Vi bruker ofte preteritum for å markere noe hypotetisk. Hvis jeg var deg, ville jeg …. Meningen er : Hvis jeg var deg nå, i dette øyeblikk, ville jeg…. Tidsaspektet er nåtidig. Likeså: Selv om du ga meg en million kroner, ble jeg ikke med.

Presens perfektum - Czas przeszly dokonany

Perfektum dannes med et hjelpeverb i presens, som oftest ha. Noen ganger kan også være brukes.

Når både ha og være kan være hjelpeverb, kan vi ofte skille mellom selve handlingen og resultatet av den.

Setningen Han har gått to mil understreker handlingen, mens setningen Han er gått for dagen legger vekt på resultatet av det som har skjedd, nemlig at mannen ikke er å treffe.

Imidlertid er hjelpeverbet ha på fremmarsj, og for mange er ikke disse nyansene levende lenger.

Perfektum brukes både om handlinger som nylig er avsluttet, og om handlinger som er påbegynt i fortiden, og som fremdeles fortsetter. Broren min har studert medisin i fem år.

Dessuten bruker vi perfektum når vi konstaterer et faktum, som har gyldighet i nåtiden. Lars Saabye Christensen har skrevet "Halvbroren".

Czasu tego uzywa sie, by wyrazic, ze cos wydarzylo sie w przeszlosci, lecz nie jest istotne

kiedy dokadnie to sie stalo.

W czasie Perfektum wazna jest dlugosc trwania czynnosci, a nie konkretny punkt w prze szlosci.

Ponadto odnosi sie on do wydarzen, których skutki sa istotne dla terazniejszosci lub przyszlosci, na przyklad:

Jeg har vært her før. – Juz tu bylem.

Han har spist frokost, så han er ikke sulten lenger. – On zjadl sniadanie, wiec nie jest juz glodny.

Perfektum tworzy sie przy pomocy czasownika å ha (miec), forma osobowa har, lub å være (byc), forma osobowa er, oraz formy imieslowu czasu przeszlego, który w przypadku czasowników regularnych wyglada tak jak forma czasu przeszlego Preteritum, tyle, ze pomniejszona o -e tam, gdzie ono sie pojawia, np.: kastet / kasta, levd, lyst, bodd.[/b]

Cwiczenie z sesji do powtorki. Przyklady uzycia Presens i Perfektum

Hvor bor du?

Jeg bor på Hamar nå.

Jeg har bodd her lenge.

Går du på skolen?

Ja, jeg har gått på skolen i et halvt år.

Ja, jeg går på videregående.

Er dere gift?

Ja, vi har vært gift i to år.

Ja, vi er gift.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Preteritum perfektum (Pluskvamperfektum)- Czas zaprzeszly

Betegner en handling som er avsluttet før fortiden, en fortid som ligger bakenfor et nærmere bestemt tidspunkt i fortiden. Dette høres vanskeligere ut enn det er. La oss se på setningen: Freden hadde bare vart i tre måneder da krigen brøt ut på ny. Her omtales to begivenheter som begge ligger i fortiden: 1) krigen brøt ut på ny 2) freden varte i tre måneder. At freden varte i tre måneder, ligger forut for krigsutbruddet. Enda et eksempel: Da hun ble forfremmet i 1999, hadde hun arbeidet i bedriften i seks år. Begge begivenheter ligger tilbake i tid, men den ene ligger lenger tilbake enn den andre. Hun begynte i bedriften i 1993, og i 1999 ble hun forfremmet.

Czas ten wyraza czynnosci, które mialy miejsce przed wydarzeniami opisanymi przy pomocy

czasu przeszlego Preteritum.

Tworzy sie go przy pomocy czasownika posilkowego å ha

(miec) w formie przeszlej hadde, oraz imieslowu czasu przeszlego (tego samego, którego

uzywa sie w Perfektum).

Pluskvamperfektum uzywamy, kiedy w jednym i tym samym zdaniu wymieniamy dwa zdarzenia, ktore oba mialy miejsce w przeszlosci, z tym, ze jedno ze zdarzen w bardziej odleglej przeszlosci (hadde + perfektum), a drugie zdarzenie w blizszej przeszlosci (preteritum).

Zasada generalna tworzenia czlonow zdania w pluskvamperfektum:

- bardziej odlegla przeszlosc: pluskvamperfektum (hadde + perfektum)

- przeszlosc blizsza terazniejszosci: preteritum

Na przyklad:

Etter at vi hadde spist middag, gikk vi på kino. – Kiedy zjedlismy obiad, poszlismy do kina.

Czyli w bardziej odleglej przeszlosci zjedlismy obiad - dlatego w tej czesci zdania pluskvamperfektum - a nastepnie, czyli w przeszlosci mniej odleglej (blizej terazniejszosci) poszlismy do kina - dlatego tutaj preteritum.

Da jeg hadde skjønt det, var det alt for sent - Kiedy to zrozumialem, bylo juz za pozno.

Czyli najpierw zrozumialem, a wiec bardziej odlegla przeszlosc i pluskvamperfektum, a nastepnie okazalo sie, ze bylo juz za pozno. Okazalo sie to po moim zrozumieniu (czegos - tego), dlatego jest to blizej terazniejszosci i preteritum.

De ville ikke reise, firdi de hadde vært der før - Nie chcieli jechac, poniewaz juz wczesniej tam byli.

Nie chcieli jechac (czyli powiadomili, ze nie chca jechac) w blizszej przeszlosci, czyli preteritum, poniewaz juz wczesniej, czyli w bardziej odleglej przeszlosci, juz tam byli - dlatego pluskvamperfektum.

Cwiczenia:

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=2

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=3

Presens futurum - Czas przyszly

Futurum betegner fremtid og angir "det som skal bli". Vi kan bruke hjelpeverbene skal og vil + infinitiv av hovedverbet. Fordi skal og vil også har et annet betydningsinnhold, nemlig plikt og vilje, bruker vi dem til å danne futurum bare når de ikke kommer i konflikt med dette "modale" betydningsinnholdet.

Ved personer bruker vi ofte skal: Skal dere se filmen om Elling? Når skal du begynne på datakurset? Er subjektet derimot ikke en person, brukes ofte vil: De palestinske aksjonene i Israel vil få alvorlige følger. Vil kan også brukes ved personsubjekt: Du vil nok merke forskjell.

Selv om vi har futurum til bruk om tid, har vi en rekke andre måter å uttrykke det fremtidige på. Tidligere har vi sett at presens ofte brukes om fremtid, men vi har også andre uttrykksmåter. Det er vanlig å bruke kommer til å + infinitiv. Han kommer til å nå langt i livet.

Skal bruker vi om noe skal skje i følge en plan.

Anne skal bo i Trondheim et halvt år.

Hun skal studere ved det medisinske fakultetet.

Vi bruker hjelpeverbet ville for å uttrykke at noe antagelig / kanskje / muligens vil skje eller forekomme.

Vi kan bruke presens om framtid for å uttrykke det samme.

Operasjonen vil sikkert gå bra.

Pasienten vil bli bedre når han begynner å ta medisinene.

******************************

Futurum forteller om det som skal skje, som kommer til å skje i fremtiden.

Vi lager futurum med hjelpeverb + infinitiv.

Vi bruker hjelpeverbet skal som ofteste når det er noe som er bestemt eller planlagt og det ligger en klar vilje bak. Det brukes også når vi lover at noe skal skje i fremtiden.

Eks.: Vi skal gå til tannlegen kl. 12.00. (Det er bestemt) Jeg skal begynne å trimme hver morgen. (Det er bestemt). Skiløpet skal begynne om fem minutter (Det er planlagt). Bjørg skal legge seg klokka 10. (Mor og far har bestemt det). Jeg skal ta oppvasken i kveld. (Jeg lover). Jeg skal rydde på rommet mitt på lørdag. (Jeg lover). Han skal lese dikt på skolen i morgen. Hun skal reise om en time. Jeg skal kjøpe is til deg hvis du er snill. Han skal lage middag i dag. De skal spille fotball mot Viking på lørdag. Hun skal gjøre leksene sine før hun går ut. Vi skal gå på ski i påskeferien. De skal feriere i Italia til sommeren.

Vi kan også bruke hjelpeverbene kan/må/vil + infinitiv om fremtiden, både om det som er mulig og om det som er nødvendig. Vil brukes særlig når man regner med at noe vil skje uten at det er planlagt.

Eks.: Jeg kan få tilbake boka senere. (Det er mulig for meg). Jeg må få tilbake boka i kveld.(Det er nødvendig for meg). Dette vil du angre på senere. Jeg tror det vil bli fint vær i helgen.

Vi kan også bruke uttrykket kommer til å + infinitiv for å fortelle om fremtiden. Det er mye brukt i muntlig språk, men kan også brukes skriftlig.

Eks.: Du kommer til å bli pen etter klippinga. Han kommer til å bli noe stort. Hun kommer til å bli lik mora si.

Vi kan også bruke presens for å uttrykke framtid.

Eks.: Vi kommer klokka 3. Toget går om en time. Drar du på hytta i helgen?

Presens av å bli brukes ofte om fremtiden sammen med presens av å være: Han er syk i dag, men jeg håper at han blir frisk til i kveld. Suppa er litt tynn, men den blir bedre når den har kokt litt.

Presens av å få brukes ofte om noe som skjer i fremtiden der det brukes har i presens: Jeg har ikke tid nå, men jeg får en ledig time i ettermiddag. Han har ingen tenner nå, men han får det sikkert om noen uker.

Cwiczenia:

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=2

http://pavei.cappelen.no/16/9.html - skriv verbene inn i futurum

4) Presens futurum perfektum - Czas przyszly dokonany

Denne tidsformen angir at en handling vil bli avsluttet en gang i fremtiden innen et gitt tidspunkt.

Futurum perfektum okresla, ze dzialanie zostanie zakonczone w przyszlosci, w okreslonym czasie

Tworzymy za pomoca czasownikow modalnych lub kommer til å + czasownik w perfektum

Przyklady:

Jeg skal ha skrevet oppgaven ferdig før jeg går opp til eksamen.

Vi skal ha svømt

Vi vil ha svømt

Vi kommer til å ha svømt

Preteritum futurum og preteritum futurum perfektum - Tryb przypuszczajacy

Dette er egentlig ingen ren tidsform, men uttrykker at en verbalhandling under visse tenkte vilkår ville skje eller ville ha skjedd.

Hun ville hjelpe deg hvis du bare ba om det. Han ville ha skrevet til deg hvis du hadde bedt ham om det.

Jeg skulle gjerne stille opp på dugnaden, men jeg er dessverre bortreist den dagen. Jeg skulle (ha) levert oppgaven min for lenge siden, men jeg har vært så opptatt at jeg ikke har rukket det.

1.kondisjonalis: marker fremtiden, hvor vi får opplyst noe om et tidspunkt i fortiden. Eks. Han skulle komme noe senere til festen

2. Kondisjonalis: Markerer noe som kunne eller skal være avsluttet innen et fremtidig tidspunkt i fortiden. Eks. Jeg skulle ha tatt på meg beltet før jeg kjørte.

Z kasiazki prof. Łęckiego:

Tryb przypuszczający - konditionalis 1 i 2

1. ville/skulle + bezokolicznik (ville spise/skulle spise)

2. ville/skulle + (ha)+ imiesłów (ville ha spist/skulle ha spist)

W języku norweskim nie zachowały się isniejące wcześniej formy trybu przypuszczającego (konjunktivus) tworzonego od tematu czasownika. Tryb przypuszczający wyrażany jest w sposób opisowy za pomocą czasowników modalnych. Formy trybu przypuszczającego tworzonego za pomocą czasowników modalnych skulle i ville w czasie preateritum pełnią różne funkcje językowe.

1. Konstrukcji ville/skulle + bezokolicznik używamy:

a. w zdaniach warunkowych odnoszących się do teraźniejszości, np.

Hvis jeg var rik, skulle jeg reise jorden rundt.

Gdybym był bogaty, objechałbym cały świat.

Jest to zdanie warunkowe, które zawiera warunek moźliwy do spełnienia w przyszłości.

b. w zdaniach wyrażających życzenia, np.

Jeg skulle ønske meg det ble fint vær i morgen.

Życzyłbym sobie, żeby jutro była ładna pogoda.

c. w zdaniach wyrażających czynności przyszłe widziane z perspektywy przeszłości (w rzeczywistości oba zdania są zdaniami o przeszłości),

np.Han skulle spise da jeg kom.

Zamierzał coś zjeść, gdy przyszedłem.

We wszystkich powyższych zdaniach czasownik skulle można zastapić czasownikiem ville. Jest on jednak używany znacznie rzadziej w omawianej konstrukcji.

2. Konstrukcja ville/skulle +(ha)+imiesłów czasu przeszłego używana jest:

a. w zdaniach odnoszących się do przeszłości, które mówią o nie zrealizowanych zamierzeniach. Mówiący wyraża swój żal lub dezaprobatę, np.

Jeg skulle ha lært norsk før jeg reiste til Norge.

Powinienem był się nauczyć norweskiego, zanim pojechałem do Norwegii.

b. w zdaniach odnoszących się do przyszłości i wyrażających życzenia, które prawdopodobnie nie zostaną zrealizowane, a powinny być zrealizowane przed innym zdarzeniem lub czynnością przyszłą, np.

Jeg skulle ha lært norsk fær jeg reiser til Norge.

Powinienem się nauczyć norweskiego, zanim pojadę do Norwegii.

c. w zdaniach, które wyrażają w uprzejmy sposób życzenia,

np.Jeg skulle gjerne ha snakket med deg.

Chętnie bym z tobą porozmawiał.

Jeg ville ha spurt deg om noe.

Chętnie bym cię o coś zapytał.

Można oczywiście wyrażić takie życzenie prościej np.

Jeg vil gjerne snakke med deg. Jeg vil gjerne spørre deg om noe.

ale obie formy trybu przypuszczającego (konditionalis 1 i 2) sa bardzo popularne.

Wszystkie omówione formy konditionalis 2 moga wystąpić z pominięciem czasownika posiłkowego ha, np.

Jeg skulle lært nors før jeg reiste til Norge.

Jeg skulle snakket med deg.

Jeg ville spurt deg om noe.

Poza wymienionymi formami trybu przypuszczającego z czasownikami skulle i ville używa się również, ale znacznie rzadziej, innych czasowników modalnych np.

Hvis vi reiser, vil vi måtte betale alt selv.

Jeżeli pojedziemy, to będziemy musieli sami wszystko opłacić.

Perfektum partisipp

Perfektum partisipp uttrykker at noe er ferdig, avsluttet. Formen blir dannet ved at verbet får en endelse, enten -et, -t, -dd, eller -tt som i kastet, dømt, rodd, fått, skrevet, funnet, skutt.

spassiv brukes som oftest i enkelte bruksanvisninger, oppskrifter eller regler og ganske ofte i (avis)overskrifter.

(kiedy w jezyku polskim uzyjemy formy z "sie", np. mowi sie - sies, pisze sie - skrives, zdzwonimy sie - vi ringes)

Spassiv tworzy sie przez dodanie -s lub -es do bezokolicznika.

W pozostalych wypadkach koncowka jak w perfektum.

Presens partisipp

Presens partisipp uttrykker at noe er eller var i ferd med å skje, i motsetning til perfektum partisipp.

Formen dannes ved endelsen -ende , og en gammel skoleregel sier at presens partisipp ender på -ende.

Han kommer gående oppover bakken. Ekspeditøren kom springende. Vi ble sittende og vente i to timer på legevakten.

Også denne partisippformen kan brukes som om den skulle være et adjektiv, men den bøyes ikke: en gripende film, en videregående skole.

Presens partisipp: najczesciej odpowiednik polskiego: -ący

Sluzy podkresleniu czynnosci, ale nalezy zwrocic uwage, kiedy sie tego uzywa, a kiedy nie.

Jezeli wymienia sie kilka czynnosci wykonywanych jednoczesnie, wowczas presens partisipp: ta czynnosc, ktora jest tu najwazniejsza dla przekazujacego (najczesciej pierwsza wymieniana, ale pr. partis. moze sie znow pojawic pozniej w zdaniu). Pozostale w bezokoliczniku.

Np.

Jeg ble stående her og henge som en idiot!

Jeg ble stående her og vente og se ut som en idiot!

Jeg ble stående her og henge og jeg så ut som en idiot!

Jeg ble stående her og henge seendes ut som en idiot!

Zestawienie odmiany czasownikow:

http://fag.utdanning.no/norsk/laerestof ... _verbtider

Svake verb - Czasowniki regularne, odmiana - 4 grupy

http://www.hf.uio.no/iln/studier/evu/no ... #svakeverb

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Aktive og passive verbformer:

Passiv: Tworzy sie za pomoca å bli lub å være w odpowiednim czasie + czasownik w formie perfektum, ale bez har.

Jezeli tworzy sie z czasownikiem modalnym - koncowka -s

s-passiv brukes bare i disse formene:

Infinitiv - å undersøkes

Presens - undersøkes

Futurum - skal undersøkes

--------------------------------med bli--------------------------------------------------------med være

Infinitiv------------------- å bli undersøkt------------------------------------------------ å være undersøkt

Presens------------------- blir undersøkt---------------------------------------------------- er undersøkt

Preteritum----------------- ble undersøkt--------------------------------------------------- var undersøkt

Perfektum--------------- har blitt undersøkt--------------------------------------------- har vært undersøkt

/ er blitt undersøkt

/ er undersøkt

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Pluskvamperfektum------- hadde blitt undersøkt---------------------------------------- hadde vært undersøkt

/ var blitt undersøkt

/ var undersøkt

Futurum--------------------- skal bli undersøkt------------------------------------------- skal være undersøkt

Eksempler på aktive verbformer:

Atle spiller trompet.

Jenta reparerte bilen.

Jensen laga mat.

Hansen klipte hekken

I alle disse fire tilfellene er det subjektet som utfører handlinga.

Eksempler på passive verbformer:

Hekken ble klipt.

Bilen ble reparert.

Maten ble laga.

Talen ble holdt av Jensen.

Her ser vi at objektet i hver setning har blitt subjekt.

Cwiczenia:

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=2

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=2

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=3

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=3

http://steinpastein.cappelendamm.no/c39 ... _tid=39604

http://steinpastein.cappelendamm.no/c39 ... _tid=39604

http://steinpastein.cappelendamm.no/c39 ... _tid=39605

http://steinpastein.cappelendamm.no/c39 ... _tid=39606

http://steinpastein.cappelendamm.no/c39 ... _tid=39606

Tryb rozkazujacy: najczesciej stanowi rdzen czasownika.

Den er kort og enkel og dannes ved at man fjerner endelsen -e i infinitiv.

Skriv! Les! Fortell!

Cwiczenia:

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=3

Modalverb - czasowniki modalne

å burde-----bør-----burde-----burdet

å kunne-----kan-----kunne----kunnet

å måtte-----må------måtte----måttet

å skulle-----skal-----skulle-----skullet

å ville--------vil-------ville-------villet

Hva er spesielt med modalverb? (Hint: "å")

Cwiczenia:

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=2

Uselvstendige verb

Vi har noen få verb som vi kaller uselvstendige. Disse er:

være, bli, hete, synes (i betydningen: se ut som) og kalles

Man kan lure på hvorfor de har fått betegnelsen uselvstendige. Det skyldes at de må ha et tillegg for i det hele tatt å gi mening. Dette tillegget uttrykker identitet med eller en egenskap ved subjektet og kalles predikativ.

Han er lege.

Hun blir voksen.

Forfatteren av "Elsk meg i morgen" heter Ingvar Ambjørnsen.

Avstanden synes kortere enn den er.

NB Ser du forskjellen på svake og sterke verb? De svake verbene danner fortid ved hjelp av en endelse, som -et, -de, -te eller -dde, mens de sterke ikke får endelse, men skifter vokal. Dette vokalskiftet kalles avlyd.

Øvelser - cwiczenia

http://pavei.cappelen.no/1/5.html

http://pavei.cappelen.no/1/10.html

http://pavei.cappelen.no/3/4.html

http://pavei.cappelen.no/5/7.html

http://pavei.cappelen.no/8/1.html

http://pavei.cappelen.no/8/2.html

http://pavei.cappelen.no/9/5.html

http://pavei.cappelen.no/10/1.html

http://pavei.cappelen.no/10/2.html

http://pavei.cappelen.no/10/7.html - nowe

http://pavei.cappelen.no/12/3.html - nowe

http://pavei.cappelen.no/13/9.html - nowe

http://pavei.cappelen.no/17/1.html - nowe

http://pavei.cappelen.no/17/7.html - nowe

http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&l ... &spraak=bm

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =2&level=2

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=1 - nowe

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=1 - nowe

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=1 - nowe

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=1 - nowe

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=1 - nowe

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... 13&level=1 - nowe

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=1 - nowe, perfektum

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=1 - nowe, pret. i perf.

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=1 - nowe, perfektum

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=1 - nowe, pret. i perf.

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =2&level=2 - nowe

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=2 - nowe

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=2 - nowe, pres. i perf.

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=2 - nowe

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=2 - nowe, passiv

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=2 - nowe, passiv

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=3 - nowe

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=3 - nowe

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=3 - nowe

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=3 - nowe, pret. i perf.

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=3 - nowe, pres., pret. i perf.

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=3 - nowe, passiv

http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/n ... =1&level=3 - nowe, imperat.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 2B

http://103cathrineg.norsknettskole.no/g ... d,verb.htm - nowe

http://103cathrineg.norsknettskole.no/g ... oppgaver/bøyingavverb1.htm - nowe, også perf.

http://103cathrineg.norsknettskole.no/g ... /verb1.htm - nowe

http://103cathrineg.norsknettskole.no/g ... /verb2.htm - nowe

http://103cathrineg.norsknettskole.no/G ... elside.htm - Se: "Verb i perfektum"

http://pavei.cappelen.no/17/1.html - nowe, preteritum

http://steinpastein.cappelendamm.no/c39 ... _tid=39608 - nowe

http://herpaberget.cappelendamm.no/c346 ... tid=346167

http://herpaberget.cappelendamm.no/c346 ... tid=346171

http://herpaberget.cappelendamm.no/c346 ... tid=346171 modale vil/skal

http://herpaberget.cappelendamm.no/c346 ... tid=346173 perf. partisipp

http://herpaberget.cappelendamm.no/c346 ... tid=346173 pres. perfektum

http://herpaberget.cappelendamm.no/c346 ... tid=346173 preteritum futurum

http://herpaberget.cappelendamm.no/c346 ... tid=346173

http://herpaberget.cappelendamm.no/c346 ... tid=346176 pres./perf.partisipp

http://herpaberget.cappelendamm.no/c346 ... tid=346178

Test:

http://ressurssidene.no/files/2005/Fil_ ... b_1_bm.htm

UREGELRETTE VERB - CZASOWNIKI NIEREGULARNE:

Infinitiv---------- Presens---------- Preteritum----------- Perfektum

be-------------------- ber----------------- ba------------------ bedt

bety------------------ betyr-------------- betød--------------- betydd

binde---------------- binder-------------- bandt--------------- bundet

bite------------------- biter---------------- bet------------------ bitt

bli--------------------- blir----------------- ble------------------- blitt

brekke--------------- brekker------------- brakk--------------- brukket

brenne--------------- brenner------------- brant---------------- brent

bringe----------------- bringer------------ brakte---------------- brakt

briste----------------- brister------------- brast---------------- bristet

bryte----------------- bryter--------------- brøt----------------- brutt

by--------------------- byr----------------- bød----------------- bydd

bære----------------- bærer---------------- bar----------------- båret

dette----------------- detter--------------- datt----------------- dettet

dra-------------------- drar---------------- dro------------------ dratt

drikke---------------- drikker-------------- drakk---------------- drukket

drive------------------ driver--------------- drev----------------- drevet

ete-------------------- eter------------------ åt------------------ ett

falle------------------- faller----------------- falt----------------- falt

fare------------------- farer----------------- for------------------ fart

finne------------------ finner--------------- fant----------------- funnet

fly--------------------- flyr------------------ fløy----------------- fløyet

flyte------------------ flyter----------------- fløt----------------- flytt

fortelle---------------- forteller------------- fortalte-------------- fortalt

fryse----------------- fryser---------------- frøs----------------- frosset

fyke------------------ fyker----------------- føk------------------ føket

følge------------------ følger--------------- fulgte----------------- fulgt

få--------------------- får------------------- fikk----------------- fått

gi--------------------- gir-------------------- ga------------------ gitt

gidde---------------- gidder---------------- gadd---------------- giddet

gjelde--------------- gjelder---------------- gjaldt---------------- gjeldt

gjøre----------------- gjør----------------- gjorde---------------- gjort

gli--------------------- glir------------------ gled----------------- glidd

glippe--------------- glipper---------------- glapp---------------- glippet

gni-------------------- gnir----------------- gned----------------- gnidd

grave---------------- graver---------------- gravde--------------- gravd

grine----------------- griner----------------- gren----------------- grenet

gripe----------------- griper----------------- grep---------------- grepet

gråte----------------- gråter----------------- gråt----------------- grått

gå-------------------- går------------------- gikk------------------ gått

hete------------------ heter----------------- het------------------- hett

hive------------------ hiver------------------ hev------------------- hivd

hjelpe---------------- hjelper---------------- hjalp----------------- hjulpet

hogge---------------- hogger--------------- hogde---------------- hogd

holde----------------- holder---------------- holdt----------------- holdt

hugge---------------- hugger--------------- hugde---------------- hugd

klinge----------------- klinger---------------- klang---------------- klinget

klype------------------ klyper----------------- kløp-----------------kløpet

klyve------------------ klyver----------------- kløv----------------- kløvet

knekke--------------- knekker--------------- knakk---------------- knekt

knipe----------------- kniper----------------- knep---------------- knepet

komme--------------- kommer--------------- kom----------------- kommet

krype----------------- kryper----------------- krøp---------------- krøpet

kunne----------------- kan------------------ kunne---------------- kunnet

kvekke---------------- kvekker--------------- kvakk--------------- kvekket

kvele------------------ kveler----------------- kvalte--------------- kvalt

la----------------------- lar-------------------- lot------------------- latt

le----------------------- ler-------------------- lo-------------------- ledd

legge------------------ legger------------------ la-------------------- lagt

ligge------------------- ligger------------------ lå-------------------- ligget

lyde-------------------- lyder------------------ lød------------------- lydd

lyve-------------------- lyver------------------- løy------------------- løyet

løpe------------------- løper------------------- løp------------------- løpt

måtte------------------ må-------------------- måtte--------------- måttet

nyse------------------- nyser------------------ nøs------------------ nyst

nyte------------------- nyter------------------ nøt------------------- nytt

pipe------------------- piper------------------- pep------------------ pepet

rekke------------------ rekker----------------- rakk------------------ rukket

renne----------------- renner------------------ rant----------------- rent

ri----------------------- rir---------------------red--------------------ridd

rive-------------------- river------------------- rev------------------- revet

ryke------------------- ryker------------------- røk------------------ røket

se---------------------- ser-------------------- så-------------------- sett

selge------------------ selger----------------- solgte----------------- solgt

sette------------------ setter------------------ satte----------------- satt

si---------------------- sier-------------------- sa-------------------- sagt

sige------------------- siger------------------- seg------------------- seget

sitte------------------- sitter------------------ satt------------------- sittet

skite------------------ skiter------------------ skeit------------------- skitt

skjelve---------------- skjelver---------------- skalv------------------ skjelvet

skjære---------------- skjærer---------------- skar------------------- skåret

skli--------------------- sklir------------------- skled------------------ sklidd

skride----------------- skrider----------------- skred------------------ skredet

skrike----------------- skriker----------------- skrek------------------ skreket

skrive----------------- skriver----------------- skrev-------------------skrevet

skryte----------------- skryter---------------- skrøt------------------- skrytt

skulle------------------ skal-------------------- skulle------------------ skullet

skvette---------------- skvetter--------------- skvatt----------------- skvettet

skyte------------------ skyter------------------ skjøt------------------ skutt

skyve------------------ skyver----------------- skjøv------------------ skjøvet

slenge----------------- slenger----------------- slang------------------ slengt

slippe------------------ slipper----------------- slapp------------------ sluppet

slite-------------------- sliter------------------- slet--------------------- slitt

slå---------------------- slår-------------------- slo--------------------- slått

smelle------------------ smeller---------------- smalt------------------- smelt

smyge----------------- smyger---------------- smøg-------------------smøget

smøre----------------- smører----------------- smurte----------------- smurt

snike------------------- sniker------------------ snek------------------- sneket

snyte------------------ snyter------------------ snøt-------------------- snytt

sove------------------- sover------------------- sov-------------------- sovet

spinne----------------- spinner----------------- spant----------------- spunnet

sprekke---------------- sprekker--------------- sprakk----------------- sprukket

sprette---------------- spretter---------------- spratt------------------ sprettet

springe---------------- springer---------------- sprang---------------- sprunget

spørre----------------- spør-------------------- spurte------------------- spurt

stige------------------- stiger------------------- steg------------------- steget

stikke------------------ stikker------------------ stakk------------------ stukket

stjele------------------- stjeler------------------ stjal-------------------- stjålet

strekke---------------- strekker----------------- strakk----------------- strukket

stride------------------ strider------------------ stridde------------------ stridd

stryke------------------ stryker------------------ strøk------------------ strøket

stå---------------------- står--------------------- sto--------------------- stått

supe-------------------- super------------------ supte-------------------- supt

sverge----------------- sverger------------------ sverget---------------- sverget

svi----------------------- svir-------------------- sved-------------------- svidd

svike-------------------- sviker------------------- svek------------------- sveket

svinge------------------ svinger------------------ svingte----------------- svingt

svinne------------------ svinner------------------ svant------------------ svunnet

synge------------------- synger------------------ sang------------------- sunget

synke------------------- synker------------------ sank-------------------- sunket

ta------------------------- tar--------------------- tok---------------------- tatt

telle----------------------- teller------------------- telte--------------------- telt

tigge--------------------- tigger------------------ tigget-------------------- tigd

tore/tørre----------------- tør------------------- torde/turte------------- tort/turt

treffe-------------------- treffer------------------- traff--------------------- truffet

trekke------------------- trekker------------------ trakk-------------------- trukket

trå------------------------ trår-------------------- trådde------------------- trådd

tvinge-------------------- tvinger------------------ tvang------------------- tvunget

vekke-------------------- vekker------------------- vekket------------------ vekket

velge---------------------- velger------------------ valgte------------------- valgt

vike----------------------- viker-------------------- vek--------------------- veket

ville------------------------ vil---------------------- ville--------------------- villet

vinne--------------------- vinner------------------- vant-------------------- vunnet

vite----------------------- vet--------------------- visste--------------------visst

vri------------------------- vrir--------------------- vred-------------------- vridd

være----------------------- er---------------------- var--------------------- vært

Hentet fra: http://no.wiktionary.org/w/index.php?ti ... ntable=yes

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Verb som slutter på -ere

Lista czasownikow z koncowka -ere w bezokoliczniku. W liscie rowniez objasnienie kazdego slowa i pelna odmiana

http://www.ereverb.no/lista

Øvelser

Hva har du gjort på søndag?

I går var vi i opera.

I dag drar jej hjem.

Har du vært i London?

Har du bodd her før?

Jeg har aldri hatt en sykkel.

Har du spurt sjefen?

Jeg har ikke lært meg tysk.

Jeg har fått for lite sukker.

I fjor jobbet jeg ikke.

Jeg har vært her lenge.

Przetlumacz:

Nigdy nie bylismy skromni.

Czy spotkaliscie Beate?

Bylem zajety.

Robert nareszcie wstal.

Przeprowadzilismy sie do Norwegii.

Czy byles chory na cukrzyce?

Wczoraj jezdzilysmy na rowerach.

Nie chce nic mowic, ale...

Kto mi zabral drugie sniadanie (moje)?

Nigdy nie lubilam swojej pracy.

Nigdy mi sie tam nie podobalo.

Wyszlas za maz za Piotra?

Dlaczego cie tam nie bylo?

Dlaczego nie bylo cie tutaj w piatek?

Determinativer (bestemmerord)

er ord som står først i substantivfraser og som peker ut eller forteller om forholdet til substantivet.

Eksempler:

I mobiltelefonen min peker min ut en mobiltelefon blant mange slike telefoner, nemlig den som tilhører meg.

I tre fotballer forteller tre hvor mange fotballer det er.

Vi har tre hovedtyper determinativer:

1. Eiendomsord (possessiv):

Ord kan fortelle hvem som eier det vi snakker om: katten min, boka mi.

Pekeord (demonstrativ):

Ord kan peke på noe eller noen spesielle i teksten: dette treet, denne karen.

Mengdeord (kvantorer):

Ord som forteller om antall eller mengde av noe.

- Ubestemte artikler (en, ei, et)

- Grunntall (en, to, tre ...)

- Ingen, alle, hver ...

Demonstrativer eller pekeord

Demonstrativer eller pekeord er determinativer som peker ut ett element i en mengde. Sammen med et substantiv danner de derfor substantivfraser med unik referanse. De fleste demonstrativer bøyes i samsvar med det substantivet de står til.

Vi bøyer pekeord i kjønn og tall i samsvar med substantivet de står til, eller som er underforstått.

Hankjønn------ Hunkjønn-------Intetkjønn-----------Flertall

den------------------den--------------det------------------de

denne---------------denne-----------dette----------------disse

slik-------------------slik--------------slikt-----------------slike

sånn-----------------sånn------------sånt----------------sånne

annen------------anna/annen-------annet/anna-----------andre

samme--------------samme----------samme-------------samme

hvilken--------------hvilken-----------hvilket --------------hvilke

Noen pekeord viser til noe som er nært:

• Denne hatten vil jeg ha.

• Dette treet kan vi klatre i.

• Disse sekkene står i veien for oss.

Andre pekeord viser til noe som er fjernt:

• Den gubben var jammen treg!

• Det huset hadde en fryktelig farge!

• De kursdeltakerne bør snart ta en pause.

..Det/dette......... påfunnet var ikke det minste morsomt!

...det / dette......... huset vil jeg kjøpe!

.......de / disse ? ......eplene var gode!

.....den / denne........ bilen skal aldri mer på veien!

...det / dette........... tullet liker jeg ikke!

...den / denne............ fargen var skrekkelig!

.......den / denne......... sangen er fin

...de / disse............ fuglene flyr høyt

Wiecej materialow - po norwesku:

http://no.wikipedia.org/wiki/Determinativ

Og en liten test

http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&l ... &spraak=bm

DA ELLER NÅR?

1. Da bruker vi om noe som har hendt en gang.

2. Når bruker vi om det som hender flere ganger.

3. Husk at vi bruker når om det som gjelder framtida

4. En grei regel: Den gang – da. Hver gang – når.

Eksempler til regel 1:

• Da Andreas kom hjem, hadde katten spist opp maten hans.

• Da Lise var på sykehus, måtte hun ta ei sprøyte.

Eksempler til regel 2:

• Når jeg jogger, har jeg joggesko på meg.

• Når du lager middag, setter jeg pris på at du rydder opp etter deg.

Eksempler til regel 3:

• Når du kommer på besøk i kveld, må du huske å ta med deg paraply.

• Når du vasker huset i ettermiddag, må du unngå å drømme deg helt bort.