monumentahistor00storgoog
70

94

HISTORIA NORWEGIA.

casulee ad instar ^Etnae totus pruriens terrebiłi tremefactus terrse motu sulfureas eructat faces; proinde in diversis lo-tis feryidi fonticuli ebulliunt, qui tectis operti¹ ac frigidarum exhibitione aąuarum temperati balnealia accolis prsebeat lavacra. Sunt item ąuidam putei ąjusdem insulse, in quls si lana aut pan- £ nus unius noctis spatio inmersi jaceant, in lapides convertuntur.² Est praeterea ibidem fons ąuidam in arenatis cujusdam fluvii anfrac- -tibus³ scaturiens saporem coloremąue tenens cerevisiffi, ąui po tan— tem reficere, vix adimplere dicitur. Nec praBtereundiłm puto, quod-nostra setate inibi accidisse ferunt; nam tria milliaria totum 10

¹ B. aperti Cd. ⁵ rettet, conrertentur Cd. ^s M. in fractibus Cd.

1. instar JEtnae] sml. Redse de natura rerum Cap. 50: Tellus Siciliae, quse cavernosa et sulphure ac bitumine strata, yentis pene tota et ignibus patet, spiritu introrsus cum iguo concertante, multis ssepe locis fumum yel yapores vel flammas eructat, vel etiam yento acrius incumbente arenarum lapidumye moles egerit. Inde montis .JStnse ad exemplum gehenn de igniura tam diutinum durat incendium quod insularum iEolidum dicunt undis nutriri, dum aąuarum con-cursus spiritum secum in iinum profundum rapiens tam dia sujfoęat, donec yenis term diffusus fomenta i gnie accendant.

1. pruriens] lidende af Kl0e, her om couvulsiyiske Ryk i Fjeldet. (B).

3. fonticuli—layacra] sigter rimeligyis til Badet paa Reykhoit (K&lund, hist.-top. Beskriyelse af Island S. 319),

5. putei] om Geysir se K&lund S. 160 ff.

7. fons—cereyisise] den eneste yarme Kilde paa Island, der Springer op af en Elv. er Yellindishver eller Arhver i Reykja-dalsś (K&lund S. 316), men den er en almindelig Hyer, der sender varmt Vand op; 01kilderne findes paa Snefjeldsnes'halv0en, den mest bekjendte er paa Ran Same! (K&lund S. 405).

10. nostra aetafce] Munch henyiste til Ann. isl. ved 1422 (kom upp eldr i hafi i utsu&r, undan Reykjanesi, skaut }>ar landi upp sem sja m& siSan {>eir er {>ar fara naerri sifian), Bugge til Ann. reg. 1211: Eldr kom upp ur sjó. Sorli Kolsson fann Eldeyjar (med det senere Tillseg: hinar nyo, en hinar horfuar, er alla lefi hof&u sta&it), At dette Faenomen hyppigere har gjentaget sig, viser Abbed Arngrims Ord i Guftmundar biskupa saga (Bpsógur II, 5),; f)at fylgir f)essum fadsemum at i sjalfi hafinu viku sjafar suÓr undan landinu hefir upp