monumentahistor00storgoog
51

75

HISTORIA NORWEGIĄ.

cornuti Finni ac utriąue¹ Biarmones. Sed quse gentes post istos babitent, nihil certum babemus, Quidam tamen nautse cum de Glaciali insula ad Norwegiam remeare studuissent et a contrariis ventorum turbinibus in brumalem plagam propulsi essent*, inter Viridenses et Biarmones tandem applicuerunt, ubi bomines mir® magnitudinis et virginum terram (quse gustu aquee concipere dicuntur) se reperisse protestati sunt. Ab istis vero Viridis

¹ saa Cd., ikke utiąne eom M. Iseste. * mgl. Cd.

XI, 3, 21: Satyri homines sunt aduncis naribus, in frontibus cor-nua habentes, et caprarum pedibus similes.

1. Biarmones] „Incol# Bjarmoniae, nor. Bjarmaland; ita a majoribus nostris tota illa borealis Russise pars appellabatur, quse a populis tshndicis inbahitata erat, inde ab oceano glaciali et Mori albo usque ad interiores Russise partes, et a propria Russia seu principatu Novgorodensi per silvas leviaque juga (wolok) separaba-tur, quare etiam a Russis Savolotzhie (i. e. regio trans jugum) dicti-tabatur." M.

1. utrique Biarmones] sml. „utraąue Lapponia“ (Saxo p. 241) og „Kvenlond II* (Gr0nl. bist. Mind. III, 220). Efter Saxo (p, 422) kommer Kong Gorm seilende fpret til Halogia, derpaa til et ubekjendt Land med bratte Strandbredder 'og saa til Biarmia ulterior; det ukjendte Land bar altsaa yseret Biaimia citerior.

. 4. inter Yiridenses et Biarmones] sml. Hauksbók (Grpnl. bist. Mind. III, 216): Fra Bjarmalandi ganga lónd til óbygóa of nor&reett, unz Grpnland tekr vi6. Fra Grpnalandi i suór liggr Helluland, {)a Markland, f>a5an er eigi langt til Yinlands, er sumir menn setla at ganga af Affrika. Sml. ogsaa Adam IV, 40, bvor Friserne nordenfor Island paa en 0 trseffer „homines mirse altitudinis^w, dg Saxo S. 422, samt ora Risaland i Orvarodds-saga (FaS, II, 516—20).

6.    yirginum terram] cfr. Adam IY, 19:    Item oirea hseo lit-

tora Baltici maris ferunt esse Amazonas, quod nunc terra femiua-rum dicitur. Eas a q u se gustu dicunt aliqui concipere.

7.    . Yiridis terra] cfr. Adam IV, 36; Sunt autem plures alise in occeano insuł®, quarum non minima Gronland profuadius in occe-ano sita contra, montes Suedise yel Ripbea juga. Ad quam ferunt insulam a littore Nortmannorum veła pandi quinque aut septem die-bus, quemadmodum ad Island. Hominąs ibi a salo cerulei, unde et regio illa uomen accepit; qui similem Islanis vitam agunt, excepto