23. Thor Heyerdahl og ekspedisjonene hans.
Thor Heyerdahl var en norsk arkeolog, vitenskapsmann og etnolog. Han ble internasjonalt kjent da han reiste over Stillehavet med flåten som het Kon-Tiki. Han ble svært interessert i å finne ut hvor befolkningen i Polynesia kom fra etter han hadde bodd der. Mange forskere trodde at den opprinnelig stammet fra Asia, men Heyerdahl gjorde arkeologiske undersøkelser i Sør-Amerika, og fant ut mange likheter mellom menneskene der og i Polynesia. Derfor trakk han den konklusjonen at befolkningen i Polynesia stammet fra Sør-Amerika, men ingen skulle tro ham. For å vise at det hadde vært mulig for folk å reise over Stillehavet fra Amerika til Polynesia, bygde han flåten Kon-Tiki, som var en nøyaktig kopi av de gamle flåtene. Han reiste over Stillehavet i 1947 sammen med fem andre menn. Reisen var svært vellykket, og så visste Heyerdahl at det hadde vært mulig å krysse Stillehavet med en slik flåte. Etterpå skrev han en bok om reisen, som ble en verdensuksess, og er blitt oversatt til seksti språk.
Flåten het Kon-Tiki, fordi det var navnet på lederen av menneskene som reiste fra Sør-Amerika til Polynesia og bosatte seg der. Han var en veldig mektig mann, og både høvding og gud for folket sitt. Heyerdahl hørte om ham fra en gammel mann da han bodd på Sydhavsøyene i Polinesia, og ble inspirert til å finne ut
24. Hva er runer?
[Dysklejmer: w Lær mer norsk jest bardzo mało, trochę dopisałem z sieci, powinno być ok.]
Runer er en gammel måte å skrive på, de eldste språklige tegnene vi kjenner i Norden. Det eldste runealfabetet er fra omtrent år tohundre. Den første runerekken, som også kalles futhark, besto av fireogtyve tegn. I attenhundretallet ble den erstattet med den yngre runerekken, som inneholdt bare seksten tegn. Runene ble antakelig laget etter mønster av greske og latinske alfabeter.
Runene ble skåret eller hugd i stein, bein eller tre, og forskere har funnet gamle runeinnskrifter i alle de nordiske landene, meg også i andre germanske land. Språket er felles for hele området, og det tyder på at talespråket var nokså likt over hele Norden.
25. Hva er bakgrunnen for at Norge har to skriftspråk i dag?
På midten av trenttenhundretallet ble det Svartedauden i Norge, og en stor del av befolkningen døde. Prestene og munkene, som hjalp de syke, ble også smittet, og nesten sytti prosent av dem døde. I fjortenfemti kom unionen med Danmark, og derfor kom det også mange nye prester til Norge, og de brukte dansk som skriftspråket.
I attenfjorten ble det slutt med unionen med Danmark, og noen mennesker begynte å kjempe for et norskere språk. Henrik Wagerland, en av de mest kjente dikterne på begynnelsen av attenhundretallet, mente at nordmenn ikke skulle bryte helt med det danske skriftspråket, men ville reformere det for å inkludere flere norske ord og uttrykk. Ivar Aasen [wymawiamy Åsen, pamiętajcie], en språkforsker, ønsket å skape et eget norsk språk med grunnlag i det talemålet som de store flertallet av folk brukte. Wergelands linje førte fram til det bokmålet vi har i dag, og Aasens linje førte fram til nynorsken.