6) NORGES HISTORIE - DE FØRSTE NORDMENN OG VIKINGTIDA
Ingen vet nøyaktig når det første gang kom mennesker til Norge, men de første boplassen som ble funnet, er ca. 9000 år gammel. Da smeltet isen som tidligere hadde dekket hele Norge, og det ble mulig for folk å vandre nordover. Da isen smeltet, ble det gode beiter for reinsdyr der, og derfor kom reinjegere fra øst dit. En måte å få vite hvordan folk levde i fortida, er å studere utskjæringer i fjell, stein og trær. Mange av dem viser dyr og mennesker på jakt. De viser også at de første innbyggere var flinke for å lage og bruke båter, og at de brukte ski.
Båter var også viktige i vikingtida. På 700-tallet oppfant folk i Norden en ny måte å lage båter på, som førte til at Norge fikk en lederstilling på havet. Ved hjelp av dem angrep vikingene mange land og bosatte seg på øyene fra Irland til Island og Grønland. Ingen klarte å motstå deres angrep. Da vikingene kom til et land, røvet de rikdommer, tok treller og brente hus. Alt dette skjedde på 800-tallet. Da var folk over hele Europa redd for vikingenes voldsomme tokt.
7) NORGES HISTORIE - VIKINGTIDA OG FRA RIKDOM TIL FATTIGDOM
Vikingtida begynte på 700-tallet, da folk i Norden oppfant en ny måte å lage båter på. Det bidrog til at Norge fikk en lederstilling på havet. Folk brukte disse skipene for å drive fangst, fiske og seile til andre land. Kort før år 800 begynte vikingtoktene. Vikingene angrep befolkningen i de landene de kom til, røvet rikdommer, herjet, tok treller og brente landsbyer. Ingen klarte å motstå deres raske angrep fra havet: verken engelskmennene, franskmennene eller araberne. Folk over hele Europa var redd for dem.
Vikingtoktene og teknisk utvikling førte til at Norge ble stadig rikere, og på 1200-tallet kom landets storhetstid. Da økte folketallet og de ble bygd flere byer. Kongen og kirken fikk større makt. I dag kan vi se denne periodens rikdom ved å se bygninger fra det 13. århundre, for eksempel Håkonshalen i Bergen eller Akershus festning i Oslo, som er litt yngre. Det ble også bygd mange stavkirker da. I dag er det fortsatt 31 av dem, som ble bevart i så mange år.
Men på 1300-tallet forandret forholdene seg. Den tekniste utviklingen hadde stoppet opp, og andre europeiske land begynte å lage nye skipstyper. De tok i bruk krutt og skytevåpen, som vikingene ikke brukte og derfor kunne ikke klare seg i denne konkurransen. Det var Tyskland og Nederland som fikk lederstilling på havet da. De overtok også mye av Norges utenlandske handel. I midten av 1300-tallet kom en pestsykdom til Bergen. Den spredte seg raskt over hele landet og førte til at mer enn en tredjedel av befolkningen døde. Sammen med svartedauden kom fattigdom til Norge.
13) FORTELL OM SKOLESYSTEMET I NORGE
I Norge har alle barn rett og plikt til å gå på skolen. Skoleplikten varer i 9 år og begynner når barna fyller 6 år. Tidligere var de sjuårige barn som begynte på skolen. Skoleplikten gjelder alle barn, som bor i Norge mer enn 3 måneder. Den niårige grunnskolen er delt i to trinn: barnetrinnet og ungdomstrinnet. Barnetrinnet varer i 6 år, mens ungdomstrinnet er treårig. Vanligvis begynner et skoleår i midten av august og varer i ca. 10 måneder. Deretter har elevene ferie. I den norske skolen er de fleste fagene obligatoriske, så det er krevet at en lærer norsk, matematikk, engelsk, orienteringsfag, musikk, forming, kroppsøving og heimkunnskap. For dem som tilhører den norske kirke er kristendomskunnskap også obligatorisk.
Etter at en har gått ut alle ni klassene av grunnskolen, kan en fortsette sin utdanning i den videregående skole. Den bygger på grunnskolen og gir opplæring inntil 3 år, men det finnes noen utdanningsveier som krever lengre tid. Den videregående skolen skal være åpen for alle, men det skjer at ikke alle som søker, får skoleplass, fordi det er flere søkere enn plasser. Derfor er det en stor konkurranse mellom elevene å få plass på den skolen de ønsker å gå på. Det finnes to typer av videregående skoler: studieforberedende, som gir studiekompetanse, og yrkesfaglige, som gir yrkeskompetanse. Alle unge skal få oppfylt sin rett til videregående opplæring, så det gjøres mye fra staten og fylkene for å skaffe så mange plasser som mulig.
Generelt kan vi se at det norske skolesystemet ligner det vi har i Polen.