8. Fortell om epidemier som rammet befolkningen i Norge i fortida.
I Norge har befolkningen vært særlig hardt rammet av pest, spedalskhet, spanskesyken, tuberkulose, poliomyelitt og syfilis. De fleste kjenner til pesten som herjet mange steder i verden i en tiårsperiode mellom 1340 og 1350. Til Norge kom pesten med et skip til Bergen i 1349 og spredte seg raskt til store deler av landet. En regner med at totredjedeler av Norges befolkning døde. Det tok 150 år før folketallet i Norge nådde sin gamle høyde.
På 1800- tallet herjet lepraepidemien i Norge. Da epidemien nådde sin topp i 1860, var det mest kjente hospitalet for spedalske Sankt Jørgens Hospital i Bergen. Det ble satset på forskning på sykdommen. En vanlig oppfatning var at sykdommen var arvelig. Dette synet endret seg imidlertid i 1873 da legen Armauer Hansen lyktes med å finne årsaken til sykdommen, leprabasillen.
Spanskesyken ble kalt ”den siste store pesten”. Denne influensaepidemien krevde 15 000 norske liv i 1918 og 1919. Det var bare 1% av folketallet, men halvparten av Norges befolkning ble trolig syke av epidemien. Det uvanlige med denne sykdommen var at den først og fremst rammet unge mennesker mellom 20 og 40 Ã¥r. Det økonomiske tapet etter spanskesyken ble svært stort, i tillegg til de mange personlige tragediene.
Tuberkulose er den alvorligste folkesykdommen i Norge i moderne tid. Ved inngangen til 1900-tallet skyldtes hvert femte dødsfall i alle aldersgrupper tuberkulose. Folk skammet seg over å ha sykdommen og derfor prøvde mange å holde den skjult. De tuberkuløse ble isolert på tuberkulosesanatorier og levde sitt liv atskilt fra samfunnet. Som en del av kurene måtte de ligge ute i frisk luft. I 1945 døde det 1980 mennesker av tuberkulose i Norge. I 1995 var det 95 nye tilfeller og 16 døde av lungetuberkulose.
En annen smittsom virussykdom som mange nordmenn i den eldre generasjonen kjenner til, er poliomyelitt. Denne sykdommen har sjelden dødelig utgang. I Norge er sykdommen så godt som utryddet takket være poliovaksinen.