Tolkning er en muntilg, her og nå, gjengivelse på målspråket av en muntlig fremført tekst på utgangsspråket.
Oversettelse er en skriftlig, etterfølgende, gjengivelse på målspråket av en skriftlig tekst på utgangsspråket.
En oversetter og en tolk har helt forskjellige arbeidsbetengelser og arbeidssituasjoner.
Overstteren får teksten som han tidligere har bestemt seg å oversette. Han kan bruke ordbøker, ringe til andre oversettere og til tekstens forfatter for å spørre om ting han ikke er sikker på. Etter at teksten er ferdig kan oversetteren legge den bort og lese den igjen etter noen tid for å sikre seg at den er tilfredsstillende.
Tolken tar på seg oppgave han tror han er forberedt å tolke. Om det er mulig, får han materiale om oppgave slik at han forestille seg hva oppgaven kommer til å gå ut på. Tolken finner litteraturen om emnet, og sjekker terminologi. Vanligvis tolker han helt ukjent tekst og er bundet av tempo deltakerne benytter.
Fordeler (tolk):
tolken kjenner sin målgruppe og er sammen med den hele tiden
han tolker et talt språk
tolken har en (begrenset) mulighet å henvende seg til taleren (tolkebrukeren) for å be ham å gjenta eller utdype noe
Ulemper (tolk):
tolken arbeider under et strort tidspress
akustiske forhold kan gjøre det vanskelig for tolken å forstå budskapet
det som tolkebrukeren sier kan tolke høre bare en gang - det er ikke adgang til det igjen
ved simultantolkning er det ikke mulig å rette allerede uttalte teksten
ved simultantolkning og konsekutiv tolkning må tolken gjengi en tekst som han selv får se mening når tolkebrukeren slutter setningen som skal tolkes
Fordeler (oversetter):
han har mye tid å tenke over teksten
han kan bruke mange orbøker og andre kilder, også andre oversettere
jobber ikke under press
Ulemper (oversetter):
veldig ofte har han ikke mulighet å spørre forfatteren om meningen
veldig ofte kjenner han ikke personene som skal bruke teksten