63266 monumentahistor00storgoog
56

80

msTOBIA NORWEGIA.

cissimi reperiuntur; illic pistrix, illic hafstrambus¹, maxima bel' lua, sed sine cauda et capite solum susum² et jusum dissiliendo veluti truncus, non nisi nautarum pericula prsefiguret, apparet. Illic hafguva³ et hafkitta⁴ prae cunctis marinis monstris maxima et cetera hujuscemodi infinita reperiuntur.

Revertentes a maritimis transferamur ad montaoa.

¹ M. hafftrabus Cd. * B. fusu Cd. ³ M. hafguna eller hafguua Cd. ⁴ haff-kitta Cd (maaske for hafrkitta, thi i Kongespeilet Iseses hafrkitti).

ret (Konungsbók c. 18, Sta&arhólsbók c. 35) forbyder at sede dem. At de er entfiede, n»vnes kun her.

1. pistriic] sml. Plinius IX, 4:    Marimum animal in Indioo

mari pistrix et bałsena est, in Gallico ooeano physeter, ingentis oolmnnse modo se attoilens aitiorque navium velis diluviem quandatn eruotans, in Gadetano oceano arbor in tantum, yastiB di spansa ramia, ut ex ea causa fretum nunąuam intrasse creditur.

1. hafstrambr] n»vnes Sn. Edda I, 580; cfr. Kongespeilet c. 16: Sva er sagt um {)at skrimsl er menn kalia hafstramb (-stramba), at f>at se i Groenalands hafi. {>at skrimsl er mikit vexti ok at b*5 ok hefir stafiit upp rett or hafinu. f>at hefir sv4 synsk, sem f>at hafi haft manns herÓar, hals ok hófuÓ, augu ok mann ok nef ok hoku, en upp ifr4 augum ok brunum {>4 hefir yerit f>vi likast sem raafir hafi haft 4 hofói hvassan hjalm. Axlir hefir £at haft sv4 sem madr en engar hendr ok sv4 hefir f>at synsk sem fjegar hafi fiat syengzk fr4 óxlum ofan, ok se f)vf mjórra er f>at hefir ne&armeir yerit set. En f>at hefir engi s4t, hyersu hinn neÓri endir er skapaór 4 f>v£, hvart heldr er, at spor&r hefir 4 yerit sem 4 flaki, efia hefir hyast niftr yerit sem hall. En likamr    {>^v^^^r verit at aByn sem jokuli.

Engi hefir f>at sva gl0gt sśt, hv4rt heldr hefir a yerit reistr sem a* fiski efia hud sem a m&nni. Jafnan |>egar f)etta skrimsl hefir set verit, {)4 hafa menn ok yitat yisan storm i hafi eptir.

4. hafgnya et hafkitta] „hafrkitti** er efter Kongespeilet (o. 12) en meget uskadelig, fed Hyal-art, medens det storę Hayuhyre heder „hafgufa", og hermed stemmer Beskriyelsen i Oryarodds-saga (FaS. II, 249); der skal derfor rimeligyis lases enten „hafkitta et hafguva“ eller „hafkitta vel hafgufy", eller „et hafkitta" er uegfce Tillseg.