102
HISTORIA NORWEGI-®.
liniatur, qui ultra modum timens1 Ivarum cognomine3 withfadm8 regem tunc temporis multis formidabilem se ipsum cum omni comitatu suo cenaculo inclusos4 igne ci*emavit. Ejus filius Ola-vus cognomento tretelgia5 diu et pacifice [fuuctus regno6 ple-nus dierum obiit in Swethia.
Olayus genuit Halfdanum7 cognomine hwitbein8, quem de Swethia venientem Norwegenses9 in montanis sibi regem con-stituerunt10; hic provectus mtate in provincia Thotne11 reddidit spiritum18. Hujus filius Eustein78 cognomento bumbus, dum
1 Cd. mgl. Cat. * Cd. cognomento Cat. 1 Cd. Vithfadhin Cat. 4 Cd, inclusus Cat. 5 t etc Igi a Cd. tretelghiffi Cat. ® Cat. firmiter in regno Cd. 7 Cd. Haldauum Cat. * hwitbein (eller -cm) Cd. huitben Cat. • Noruegcnses Cat. Norwagenses Cd. 10 Cd. constituunt Cat. 11 Thothnc Cat. Tothne Cd. łt her ender Cat. 11 Eosten Cd.
ald ifjoryan trafi reyks rosufir a Rfleningi \>a. er husjrjófr hyrjar leistura gofikonung i gegnum steig. Ok sd urfir allri frjófiu sjalfigaet-astr me5 Snum |>ótti, er hann sjdlfr sinu fjoryi froeknu fyrstr um fara vildi.
3. Olayus cogn. tretelgia] Are: xxnn Olayr tretelgia (8via-konungr). Yngl.-tal21: „Okvifivdg, hinn er ylfii dr (?), hrae Ólafs hof-gyldir svalg, ok glófifjdlgr gervar leysti sonr Foruj óts af Syfa jofri. Sva attkonr fra Uppsdlum Loffia kyns fyrir lóngu hvarf“. Hyerken Are eller Hist. Nory. synes. at kjende Sagnet om 01avs Ophold i Ysermland. Hskr. 37 fortolker Verset saaledes, at 01av blev inde-braendt af sine Msend, men Hauks fidttr af Upplendingakonungum (FaS. II, 103) siger kun, at Olay „var f>ar konungr til ellia (0: d0de af Sygdom).
6. Halfdanum hwitbein] Are Cap. 1 og 12: XXV Halfdan
hyitbeinn Upplendinga conungr, cfr. Hauks Af Uppl.: H. h. eignafiist Raumariki ok mikit af HeifimÓrk, hann varfi eottdaufir d bottni ok var hann fluttr d Heifimork ok heygfir bar. Yngl.-tal 22: f>at frd hrerr, at Halfdanar sfikmiftlendr sakna skyldu. Ok hallyarps hlifi-nauma bjófikonung d f>ótni tók. Ok sksereifi i Skfrissal um brynj-dlfs beinum driipir.
9. Eustein cogn. bumbus] „Apud Arium multiscium (Cap. 1) Eystdnn freir, quod eognomen non invenitur apud Thjodolfum et Snorronem [og Af Upplendingakonungum]. Frttr i. e. strepitus ven-tris, media latinitate interdum bombus appellatur (vid. lexioon Cangii), unde bombere i. q. pedere.tt (M.). Yngl.-tal 23: En Eysteinn fyrir asi